Søndag 26. juli 2026 ble den andre testfasen av inngangsavgiften for dagbesøkende i Venezia avsluttet. Ifølge foreløpige tall fra kommunen har ordningen i løpet av 60 anvendelsesdager mellom 3. april og 26. juli generert over 5 millioner euro, fordelt på mer enn 650.000 betalte voucher. Fra mandag demonteres billettstasjoner, adgangskontroller og totem i gamlebyen, og frem til slutten av 2026 er adgangen til den historiske indre byen igjen fri. Hvordan ordningen videreføres i 2027, og om betalingsplikten blir permanent, er ennå ikke avgjort og er gjenstand for en grundig evaluering hvis resultat ventes denne uken.
Oppsummering av testfasen 2026
De 60 testdagene omfattet alle helger mellom april og juli, samt flere sammenhengende uker, blant annet slutten av april og begynnelsen av mai rundt de italienske helligdagene og en uke i begynnelsen av juni. Som kommunen i Venezia melder på sitt live-nettsted, lå inntektene med over 5 millioner euro og 650.000 solgte voucher klart over fjorårets tall. Gjennomsnittlig antall betalende lå på rundt 15.000 per dag, med en konsentrasjon på de mest belastede helgene. Seks testdager mer enn i 2025 bidrar ytterligere til rekorden. I historisk perspektiv er trenden tydelig: i 2024, det første anvendelsesåret, tok kommunen inn 2,2 millioner euro, i 2025 var beløpet allerede 5,4 millioner. Tallet for 2026 vil trolig bare akkurat overgå fjorårets rekord, noe som tyder på en viss stabilisering av systemet.
Inngangsavgiften var påkrevd på de fastsatte dagene mellom 08.30 og 16.00. Utenfor disse tidspunktene og utenom testdagene var adgangen gratis. Standardprisen var 10 euro per person, mens de som registrerte seg på nett minst tre dager i forveien, betalte 5 euro. Unntatt var, som i 2024 og 2025, overnattingsgjester i Venezia, byens innbyggere, personer bosatt hos slektninger eller venner i gamlebyen, pendlere, studenter ved venezianske utdanningsinstitusjoner og barn under 14 år. Unntakene skulle sikre at ordningen utelukkende rettet seg mot den klassiske korttidsbesøkende dagturisten.
Effekten: færre topper på de mest belastede dagene?
Det egentlige formålet med inngangsavgiften var og er å regulere besøksstrømmene, ikke inntektene i seg selv. Ifølge kommunens første evalueringer finnes det «signaler om en avdemping av belastingstoppene på de kritiske dagene», som det heter i den offisielle meldingen. Som Il Gazzettino fra Venezia melder, er disse første tegnene ennå ikke tilstrekkelig dokumentert, og den endelige vurderingen vil først bli gjort i sluttrapporten. Om ordningen faktisk har ført til en målbar avlastning av indre by, eller om den primært fungerer som inntektskilde, vil analysen vise, den som skal presenteres i begynnelsen av uken.
For veneziansk overtourism er ordningen et høyt synlig eksperiment. Venezia var den første store byen i verden som innførte inngangsavgift for gamlebyen, og eksperimentet følges nøye internasjonalt, fra Amsterdam til Kyoto. De to foregående testfasene tjente, i tillegg til inntektsgenerering, først og fremst til å samle brukerdata og kartlegge atferdsmønstre, slik at ordningen om nødvendig kan justeres og utvides i kommende år. De som ønsker å sette den venezianske tilnærmingen i en større sammenheng, finner en bredere oversikt over tiltak fra Alpene til Sardinia i vår artikkel om overtourism-regler i Italia .
Hva som skjer fra mandag
Med avslutningen av testfasen 26. juli begynner demonteringen av infrastrukturen fra mandag. Totem, adgangskontroller og billettstasjoner fjernes fra gamlebyen i løpet av de kommende ukene og forblir nedmontert frem til slutten av 2026. Som VeneziaToday melder, gjelder det fra august igjen fri adgang til den historiske indre byen, uten voucher, uten kontroll og uten tidsvinduer. For reisende som besøker Venezia om høsten, endres ingenting sammenlignet med tiden før inngangsavgiften. Heller ikke reglene for Fondaco-kvarterene, Vaporetto-forbindelsene eller unntakene endres.
Kommunen holder imidlertid de to sentrale instrumentene i ordningen, det nettbaserte bookingportalen og datainnsamlingssystemene, aktive. Dette gjør det mulig å aktivere ordningen for 2027 med relativt kort varsel, så snart den endelige evalueringen og de politiske beslutningene foreligger. Kommuneadministrasjonen i Venezia har nå fått i oppdrag å beslutte tiltakene for de kommende årene i løpet av de neste månedene, slik det fremgår av kommunens nettsted.
Utsikter mot 2027
Etter de første signalene fra Comune-administrasjonen er en betydelig utvidelse av testfasen i 2027 under diskusjon. Den nye ordføreren Simone Venturini, en sentrum-høyre-politiker, har allerede tatt et tydelig standpunkt og foreslår for særlig belastede dager en pris mellom 30 og 50 euro per person, klart over de nåværende 10 euro. Konkret kan antallet anvendelsesdager også stige utover de 60 i 2026, med sterkere konsentrasjon om karnevalet, påskeferien, sommermånedene og de klassiske broferie-dagene. Konkrete tall og tidsrom er imidlertid ikke fastsatt ennå, og beslutningen ligger ikke bare hos kommuneadministrasjonen, men også hos den italienske regjeringen.
Om adgangen til Venezias historiske gamleby for dagbesøkende blir permanent betalingspliktig gjenstår likevel som det sentrale åpne spørsmålet. Av kommunens melding fremgår det at administrasjonsorganene i løpet av de kommende månedene må beslutte ytterligere tiltak for anvendelsen av inngangsavgiften i årene etter 2026. Saken er dermed formelt sett ikke avgjort ennå. Observatører av veneziansk turistpolitikk antar likevel at ordningen, gitt de hittil positive resultatene både hva gjelder inntekter og reguleringseffekt, vil bli permanent etablert i en videreutviklet form.
Den bredere konteksten: overtourism-regler i Italia
Venezia er langt fra det eneste italienske stedet som reagerer på strømmen av dagbesøkende med regulering. Også Cinque Terre har annonsert nye regler for 2027: Vernazza begrenser for eksempel guidede reisegrupper til 25 personer og forbyr bruk av megafoner. Sardinia har innført adgangsbegrensninger med forhåndsregistrering for enkelte strender, og i Portofino har det i noen år vært soner med oppholdsbegrensning. Den italienske tilnærmingen går ut på å bremse masseturismen på de mest sårbare stedene, uten å begrense turismen som helhet.
For tyske og østerrikske reisende som inneværende sommersesong 2026 står for en del av veksten i italienske ankomster, innebærer disse reglene ingen grunnleggende omstilling. Den som setter seg inn i reglene på forhånd og registrerer seg på nett ved behov, kommer seg gjennom selv de mest belastede sonene uten problemer. Trenden viser likevel tydelig at Italia i stadig større grad åpner sine kulturskatter og naturområder på selektiv basis, med krav om forhåndsplanlegging. Venezia er det mest fremtredende eksempelet på denne utviklingen, og hvordan det går i de kommende årene, vil bli målestokken for andre italienske byer og regioner.
