Ønsket om å flytte til Italia er for mange tyskere langt fra en eksotisk tanke lenger. Enten det handler om klimaet, livsstilen eller familiære bånd, er motivene mange og veiene dit sjelden enkle. Hvordan et slikt steg kan se ut i praksis, viser eksempelet med Madelaine Bernardy, 33 år gammel. Veien hennes til Italia var verken planlagt eller rettlinjet, men utviklet seg gjennom flere etapper.
Første stopp: Basel i Sveits
Bernardy vokste opp i Schwarzwald og forlot Tyskland tidlig. Som 22-åring flyttet hun til Sveits og slo seg ned i Basel. Der jobbet hun som pedagog, fant faglig stabilitet og et velfungerende miljø. «Jeg hadde en veldig god jobb og var ganske lykkelig der», sier hun. Italia spilte på det tidspunktet ingen rolle som mulig hjemsted, men snarere som reisemål.
Det endret seg i 2015. På en Italia-reise møtte hun sin nåværende partner, som bor i Lucca i Toscana Det som fulgte, var ikke et spontant brudd, men en lang periode med pendling mellom to land. «Etterpå hadde vi et forhold på lang avstand i fem år», forteller Madelaine. I årevis forble hverdagen hennes forankret i Sveits, mens Italia i første omgang var knyttet til forholdet, reiser og besøk.
Flyttet sentrum til Lucca
Først etter disse fem årene ble beslutningen tatt om å flytte tyngdepunktet. Flyttingen til Italia falt sammen med en livsfase der flere endringer kom på én gang. Madelaine ble gravid, bodde for første gang sammen med en partner og ankom i en periode som ble ytterligere krevende på grunn av koronarestriksjonene . «Starten var absolutt ikke enkel for meg», sier den unge kvinnen. «Jeg ble mor for første gang og følte meg ofte veldig ensom.» Det tok tid å bygge opp kontakter, og mye foregikk i begynnelsen innenfor private rammer.
Til tross for disse omstendighetene begynte hun steg for steg å skape seg en hverdag i Lucca. Hun bodde i en stor villa der hun leide ut et rom. «Jeg drev et Airbnb », forteller hun. Parallelt fikk hun gjennom sin partner, som jobber som geometra (bygningsingeniør), innsikt i det lokale eiendomsmarkedet. «Jeg fikk bli kjent med mange leiligheter og hus.» Dermed åpnet det seg et felt som spiller en sentral rolle for mange tilflyttere i Italia.
Lucca: Nye faglige perspektiver i eiendomsbransjen
Lucca hører til de byene som de siste årene har blitt betydelig mer internasjonale. Stadig flere fra utlandet interesserer seg for å bo, kjøpe eller leie innenfor de historiske bymurene eller i omegnen. Madelaine møtte i denne perioden i økende grad mennesker som søkte støtte. Med boligsøk, kontakt med offentlige kontorer eller rett og slett med å finne seg til rette. Ut av disse møtene vokste det frem et nytt faglig perspektiv.
«Jeg bestemte meg for å jobbe i en eiendomsmegling», husker hun. Der er hun fortsatt aktiv. «Jeg har allerede solgt noen hus og hjulpet mange mennesker med å finne leieobjekter ». Hennes egen erfaring som tilflytter spiller en viktig rolle i det. Hun kjenner ikke bare de formelle prosessene, men også usikkerheten som følger med en ny start i et annet land.
Sammenligningen med Tyskland er alltid til stede
Selv etter flere år i Italia er sammenligningen med Tyskland fortsatt levende for schwarzwaldkvinnen. «Det jeg av og til savner i Italia, er den tyske roen», sier hun. Samtaler, lekeplasser og restauranter er ofte høylytte og uoversiktlige. For å hente seg inn reiser hun jevnlig tilbake til Schwarzwald . Samtidig setter hun pris på den andre siden av livet i Italia. «Jeg elsker italienernes hjertevarme og det ufullkomne.»
I dag bor Madelaine Bernardy med sin italienske partner og datteren sin i Lucca. «Datteren min vokser opp tospråklig og har både en tysk og en italiensk side», sier hun. Hvilken kulturell identitet som vil veie tyngst senere, lar hun stå åpent. For henne er denne dobbeltheten i dag en helt naturlig del av hverdagen.
Som «germangirlintuscany» på Instagram
Ved siden av jobben deler Madelaine også innblikk i livet sitt i Italia på nett. «Jeg har en Instagram-kanalder jeg forteller om hverdagen min», sier hun. Der deler hun som «germangirlintuscany» om livet i Lucca, gir tips om utflukter og restauranter og viser eiendommer i ulike prisklasser. Rundt 4.600 mennesker følger henne der nå.
Veien hennes til Italia er verken en oppskrift eller en veiledning. Den er et eksempel på hvordan utvandring ofte fungerer i dag: ikke som et brudd, men som en utvikling. Preget av relasjoner, arbeid og vilje til å åpne seg for noe nytt.
