Zum Inhalt springen

Livskvalitet i Italia 2025: et land i ubalanse

5 min. lesetid
Foto: © Bastian Glumm
Del:

Den aktuelle utgaven av studien Qualità della vita, utarbeidet av ItaliaOggi og Ital Communications i samarbeid med Università La Sapienza i Roma tegner et bilde av et Italia som er stadig mer delt når det gjelder levekår i de ulike regionene. Undersøkelsen av de 107 provinsene bekrefter utviklingen fra de foregående årene. Nord-Italia og store deler av midtre Italia fremstår som stabile og velfungerende, mens sør-Italia fortsatt henger markant etter, til tross for fremgang på enkeltområder. Studien baserer seg på til sammen 92 indikatorer og belyser dermed økonomiske, sosiale og infrastrukturelle forhold i like stor grad.

Høy livskvalitet i nord og deler av midtre Italia

I nord dominerer regioner som Lombardia, Sør-Tirol, Veneto og Emilia-Romagna. Milano topper den nasjonale rangeringen, takket være kombinasjonen av økonomisk styrke, god infrastruktur, høy innovasjonsevne og kontinuerlige investeringer i mobilitet og tjenester. Også provinsene Bolzano og Trento scorer svært høyt. Begge drar nytte av stabile forvaltningsstrukturer, høy sosial trygghet og en sterk sammenheng mellom nærmiljø og regional identitet. Veneto, med byer som Padova og Verona, utmerker seg gjennom en variert næringsstruktur og et godt utbygd utdannings-og helsevesen. I Emilia-Romagna viser Bologna, Parma og Reggio Emilia nok en gang høy livskvalitet. Regionen har i mange år vært regnet som forbilledlig, fordi den kombinerer økonomisk ytelsesevne med sosial balanse.

Foto: © Bastian Glumm

Orsomarso i Calabria er representativt for mange kommuner i sør som, til tross for vakker natur, sliter med strukturelle problemer som fraflytting, svakt arbeidsmarked og begrensede offentlige tjenester. (Foto: © Bastian Glumm)

I midtre Italia oppnår Toscana fremragende resultater. Firenze drar nytte av en sterk kulturell infrastruktur og en stabil tjenestesektor. Pisa og Siena ligger også godt an, ettersom turisme, utdanning og helsevesen er tett sammenvevd. Lazio gir et blandet bilde. Roma mister nok en gang plasser i den aktuelle studien, særlig på grunn av vedvarende forvaltningsproblemer, tett trafikk og mangler innen offentlig sikkerhet. Samtidig forbedres enkelte områder, som helsevesen og kulturtilbud.

Studien konkluderer med «svak livskvalitet» i sør

Sør-Italia står nok en gang overfor store utfordringer. Regioner som Sicilia, Calabria, Basilicata, Puglia og Campania besetter de nederste plassene på rangeringen. Dette kommer tydeligst til uttrykk i provinser som Caltanissetta og Crotone, som ligger helt i bunnen av den nasjonale listen. Disse områdene lider under et vedvarende svakt arbeidsmarked, lave investeringsvolumer, fraflytting av unge mennesker og en gjennomgående skjør forvaltning. I deler av Puglia forverres situasjonen ytterligere av industrielle og miljømessige konflikter. I Campania forblir Napoli klart i nedre sjikt, til tross for kulturelt mangfold og turistmessig attraktivitet . Faktorer som kriminalitet, trafikkproblemer og sosial ulikhet trekker vurderingen markant ned.

Sicilia viser visse regionale forskjeller. Provinser som Ragusa og Trapani klarer tidvis å dra nytte av turistmessige impulser eller lokale reformprosesser. Store byer som Palermo, Catania og Agrigento kommer likevel ikke over middelmådige eller svake resultater. Calabria forblir ett av landets mest belastede områder. Strukturproblemene er dypt forankret og gjenspeiles i 2025 igjen tydelig i indikatorene for arbeidsmarked, sikkerhet og sosial stabilitet.

Sperlonga viser den vakre siden av Lazio. Livskvalitetsstudien gjør det imidlertid klart hvor ulikt forholdene er innad i regionen. (Foto: © Bastian Glumm)
Sperlonga viser den vakre siden av Lazio. Livskvalitetsstudien gjør det imidlertid klart hvor ulikt forholdene er innad i regionen. (Foto: © Bastian Glumm)

Stagnasjon til tross for enkelttiltak

Bare rundt 60 av de 107 provinsene vurderes som gode eller akseptable i studien. Dette tyder på at Italia samlet sett har oppnådd begrenset fremgang. Den økonomiske opphentingen, støtten fra europeiske programmer og ulike regionale reformer har ikke klart å redusere de strukturelle forskjellene i vesentlig grad. Mens mange nordlige regioner holder eller styrker sin posisjon, faller enkelte i utgangspunktet svake provinser ytterligere. Studien for 2025 utgjør dermed det gjeldende referansepunktet, ettersom en utgave for 2026 foreløpig ikke er annonsert.

Italia står overfor utfordringen med å overføre vellykkede regionale modeller fra nord og midtre Italia til vanskeligstilte områder. Langsiktig suksess avhenger av om det lykkes å forbedre forvaltning, infrastruktur, utdanning og de økonomiske rammebetingelsene i sør på en bærekraftig måte. Studiens resultater viser at livskvalitet ikke utelukkende avhenger av økonomiske nøkkeltall. Den oppstår først og fremst der pålitelige offentlige strukturer, sosial stabilitet og en velfungerende lokal forvaltning spiller sammen.

Del:

Likte du artikkelen?

Få de nyeste artiklene om livet i Italia direkte i innboksen din hver søndag.


Dette kan også være interessant