I Verona ånder alt av historie, men hvis det finnes et sted der tiden virkelig ser ut til å stå stille, så er det Piazza delle Erbe. Man trer inn og føler seg umiddelbart forflyttet til en annen epoke: litt til middelalderen, litt til renessansen, litt rett og slett inn i et eventyr. I april var den spesielt fortryllende: om ettermiddagen kom endelig solen fram, og plassen begynte å lyse: fasadene, freskene, steinen under føttene, alt virket levende.
Ren magi: gamle fresker på husfasadene
Før i tiden ble det holdt travle markeder her, allerede på Romerrikets tid: dette var forumet, altså sentrum for alt: politikk, handel, rykter. Og noe av det har holdt seg. Fremdeles i dag selger selgere på plassen frukt, suvenirer, solbriller og små Julie-figurer som kjøleskapsmagneter.
Det som er magisk, er framfor alt de gamle freskene på husfasadene. De har falmet med tiden, men er fremdeles nydelige: litt spøkelsesaktige, varme, som om noen hadde malt dem fram fra et minne. De mest imponerende finnes på huset Mazzanti (Casa Mazzanti), de stammer fra 1500-tallet. Man får følelsen av at husene forteller stille historier til en, når man ser rolig på dem.
Den venetianske Markusløven våker over plassen
På vestsiden av piazzaen, foran den barokke Palazzo Maffei, står den venetianske løven til den hellige Markus, mektig og taus, med en åpen bok mellom labbene. Høyt oppe på en steinsøyle troner den som symbol på den tiden da Verona hørte til republikken Venezia. Til tross for sin plassering i utkanten virker den som en stille vokter over hele plassen. Rett ved siden av ligger Arco della Costa, der det henger et enormt bein, angivelig et ribbein, kanskje fra en hval. I århundrer har det hengt der, og ifølge legenden vil det først falle ned når et helt ærlig menneske går under det. Spoiler: det henger fremdeles.
Over det hele rager Torre dei Lamberti, Veronas høyeste tårn. Man kan ta heisen (eller gå til fots, hvis man har nok energi) opp og kaste et blikk utover de røde takene og de trange smugene, og også se løven en gang til ovenfra.
En levende plass i hjertet av Verona
Plassen lever: om dagen myldrer det av turister, markedsboder og stemmesurr. Og når solen bryter fram mellom skyene, blir alt gyllent, varmt og nesten uvirkelig. Folk drikker espresso, noen fotograferer freskene, en annen ser bare stille oppover. Piazza delle Erbe er ikke bare en plass. Den er en scene der alt har forandret seg gjennom tusenvis av år: riker, språk, herskere. Men ånden består. Og når man treffer øyeblikket da solen om ettermiddagen kommer fram, forstår man hvorfor man vil vende tilbake nettopp hit gang på gang.
