Det finnes steder som ser ut som malerier skapt av en romantisk kunstner. Og så finnes det Positano, som ser ut som om Moder Natur bestemte seg for å sette alle skjønnhetens regler til side og skape noe helt overveldende. Dette sjarmerende kystbyen ved Amalfikysten i Italia er mer enn bare et reisemål. Det er en slags magisk virkelighet, der verden er litt vakrere, livet litt søtere og espressoen alltid perfekt.
Farger fra en annen verden
Positano er en regnbue som klemmer seg inn mot de bratte fjellsidene. De pastellfargede husene, i rosa, gult, hvitt og oransje, ser ut til å klistre seg fast i skråningene, som om de vil konkurrere med det blå himmelen og havet. Når solen går ned og fargene begynner å gløde, ser stedet ut som en scene fra en gammel italiensk kjærlighetsfilm, med deg selv i hovedrollen.
Gatene i Positano er ikke egentlige gater. De er smale, svingete smug som snor seg som et labyrint nedover åssiden. Glem biler: i Positano går man til fots eller, for den modige, på moped. Begge deler har sin egen sjarm. Til fots kan man stikke innom de små boutiquene som selger håndlagde lærssandaler eller luftige linklær, mens man på moped kjenner den salte brisen gjennom håret. (Greit, hjelmen må på, men man får lov til å drømme!)
Sitroner og smaken av lykke
Positano smaker av sitroner. Sitrontrær ser ut til å vokse i hvert et hjørne, og de duftende fruktene forvandles til forfriskende limoncello, søte desserter og saftige pastaretter. Har du noen gang smakt ravioli fylt med sitron og ricotta? Hvis ikke, er Positano stedet der du bør gjøre deg denne himmelske erfaringen.
Og så er det fisken. Fersk fanget og servert direkte på tallerkenen, ofte ledsaget av et glass hvitvindyrket i regionens bratte lier. Et måltid på en av restaurantene rett ved stranden, i stearinlysets skjær med lyden av bølgene i bakgrunnen, er ikke noe annet enn ren italiensk magi.
Dolce vita i andre potens
I Positano går livet i sakte film. Det er ingen hast, ingen mas. En ettermiddag på Spiaggia Grande, med det turkisblå vannet som stille skyller mot rullesteinen, kjennes som en omfavnelse fra evigheten. Vil man ha mer avsidesliggende ro, kan man ta en båttur til de små vikene og grottene i nærheten.
Eventyrlige sjeler kan utforske den berømte «Gudarnes sti» (Sentiero degli Dei), en vandrerute med betagende utsikt over Amalfikysten. Utsikten derfra er så spektakulær at man nesten kan forestille seg at de olympiske gudene når som helst kan dukke opp og slå seg ned for et glass vin.
Positano er ikke bare en by, det er en følelse
Det finnes et kjent sitat av forfatteren John Steinbeck om Positano: «Det er et drømmested, som ikke er helt virkelig når man er der, og som blir uvirkelig igjen når man har reist.» Og det er nettopp magien ved dette stedet. Positano er ikke bare en by, det er en følelse. En følelse av letthet, skjønnhet og ren nytelse. Og har man først vært der, blir en del av hjertet for alltid igjen i disse solrike, bratte gatene.
Så pakk badesakene, favoritthatten og en god dose reiseiver. Positano venter. Og det er et løfte: det blir kjærlighet ved første blikk.
