På Sicilia smelter tradisjon, historie og mytologi sammen på en særlig tett måte. Middelhavsøya er ikke et sted der kulturen bare stilles ut. Den er synlig og merkbar overalt. Landskap, arkitektur, legender og skikker griper inn i hverandre og gjør Sicilia til en region, der fortid og nåtid eksisterer side om side som en selvfølge.
Allerede ved Messina -stredet kommer denne forbindelsen til syne. Her seiler det fremdeles såkalte felucche, små kyststfartøyer som tradisjonelt brukes til sverdfiskfangst. Mellom de sagnomsuste strømningene ved Skylla og Kharybdis begynner en reise gjennom en øyverden, der kulturarven er en del av hverdagslivet.
Arkeologiske skatter og historisk mangfold
Sicilias byer ligner steinsatte historiebøker. Monumenter, templer og nekropoler vitner om en bosetting som strekker seg over årtusener. Blant de mest imponerende levningene er nekropolen ved Pantalica. Av enestående betydning er også Templenes dal, hvis arkeologiske steder ikke bare minner om den greske koloniseringen , men dokumenterer Sicilias tidligere politiske, religiøse og økonomiske nøkkelrolle i Middelhavsregionen.
De skiftende herskerene over øya har satt synlige spor. Langs den arabisk-normanniske ruten i Palermo og den omkringliggende provinsen viser samspillet mellom ulike kulturer seg tydelig. Like formende er den sicilianske barokken i Val di Noto med sine konkave fasader, smijernsbalkonger og ekspressive steinmasker.
Myter som forklarer Sicilias landskap
Sicilia er rikt på legender som fremdeles fortelles videre. Etna beskrives i mytologien som et fengsel for kjempen Typhon, som skal være innestengt under vulkanen. Hans bevegelser forårsaker ifølge overleveringen jordskjelv, og hans pust gir opphav til utbruddene. I krateret trodde man en gang å finne guden Hefaistos' smedverksted.
Også på andre steder flettes natur og mytologi sammen. Utenfor kysten ved Aci Trezza stikker Faraglioniklippene opp av havet, de steinblokker som syklopen Polyfem ifølge sagnet skal ha kastet etter Odyssevs. Ved Lago di Pergusa nær Enna er bortføringen av Proserpina plassert. Myten forklarer samtidig årstidenes veksling. Bare seks måneder i året får hun vende tilbake fra underverdenen til sin mor.
Håndverk med århundrer gammel tradisjon
Den sicilianske kulturelle identiteten omfatter også tradisjonelt kunsthåndverk. De berømte sicilianske marionettene lages etter overleverte teknikker som føres videre fra generasjon til generasjon. Som del av folketeateret forteller de heroiske og historiske historier.
I regionen rundt Trapani har dessuten koralltilvirkning en lang tradisjon. Gjennom århundrer oppstod her skulpturer og smykker av høy håndverksmessig raffinement, som var etterspurt internasjonalt. Like verdensberømt er keramikkunsten fra Caltagirone, hvis fargerike arbeider pryder trapper, kirker og palasser over hele øya. De malte sicilianske vognene med sine utskjæringer og fortellende bildemotiver regnes fremdeles som rullende symboler på regional identitet.
Sicilia: fester, prosesjoner og levende skikker
Samfunnslivet på Sicilia er i stor grad preget av fester og religiøse tradisjoner. Blant de viktigste begivenhetene er Sant'Agata-festen i Catania i begynnelsen av februar. I Palermo hedres skytshelgenen Santa Rosalia i juli med prosesjoner og feiringer. I begynnelsen av september leder den såkalte Acchianata mange troende opp til Monte Pellegrino.
I Messina står til Ferragosto Vara i sentrum, en monumental figur som trekkes gjennom byen av tusenvis av barføtte deltakere. I tillegg finnes det en rekke andre fester med regionalt preg. Ottobrata i Zafferana feirer de kulinariske spesialitetene fra Etna-regionen. Cous Cous Fest i San Vito Lo Capo regnes som et symbol på kulturelt fellesskap i Middelhavet. I Agrigento markerer mandelblomstfesten vårens begynnelse, mens karnevalene i Acireale og Sciacca er kjent for sine overdådige festfloater.
