Ti minutter med bil. Så står vi ved Anfiteatro Flavio i Pozzuoli, det antikke Puteoli. Amfiteatret ble bygget i andre halvdel av 1. århundre under Nero, Vespasian og Titus. Vi har vært her flere ganger, men hver gang er opplevelsen annerledes. Sist gang fikk vi se de underjordiske områdene, mens arenaen var stengt. Denne gangen var det omvendt: Adgangen ned var stengt, men arenaen var åpen.
Et annet blikk på amfiteatret
Det er stor forskjell på å bevege seg under arenaen og å stå midt i den. Fra forrige besøk satt inntrykkene fra undergrunnen sterkest igjen. Nå står vi inne i anlegget mellom tribunene, som hadde plass til opptil 40.000 tilskuere. Arenaen har halvakser på 72,22 og 42,33 meter, og hele bygget måler 149 ganger 116 meter. Det er vanskelig å stå på et slikt sted uten å forestille seg hvordan det så ut her tidligere: hvor mange mennesker som samlet seg, hvor høy støyen må ha vært, og hva som har endret seg gjennom århundrene. Nysgjerrigheten melder seg umiddelbart. Vi ble knapt en time, ingen lang reise, ikke noe stort dagsprogram, bare tid på stedet.
Det tredje største amfiteatret etter Colosseum og Capua
Byggteknisk hører Anfiteatro Flavio til blant imperiets største arenaer: Det er det tredje største romerske amfiteatret etter Colosseum i Roma og Amphitheater Campano i Capua. Yterfasaden besto opprinnelig av tre overliggende buerekker med attika-avslutning, og fire hovedinnganger samt tolv sideinnganger førte inn i anlegget. Navnet er hentet fra den flaviske dynastiet. I dag forvaltes anlegget av Parco Archeologico dei Campi Flegrei under det italienske kulturdepartementet.
Sju meter dypt: bur, falldører og oversvømmelse
Det som er særlig imponerende bevart fra amfiteatret, er de underjordiske områdene. Kjellerhvelvene ligger rundt sju meter under arenaens gulv. Der kan man fortsatt se deler av heisemekanismene som ble brukt til å løfte bur med løver, tigre og andre dyr opp gjennom falldører og inn i arenaen. En direkte forbindelse til det flegreiske akveduktet i Campi Flegrei , kombinert med dreneringskanaler, gjorde det mulig å fylle arenaen raskt med vann og tømme den igjen. Utgravningene begynte i 1839 og ble avsluttet mot slutten av 1800-tallet; bygget var ikke fullstendig frigjort fra ruinmasser før i 1947.
Hva jeg setter pris på ved min nye hjemby
Denne nærheten til et byggverk av slik størrelse er for meg noe av det beste med Pozzuoli. Det som tidligere ville vært et høydepunkt på en Italia-reise, ligger nå rett utenfor døren min. Siden vi begynte å bo her, har blikket mitt på omgivelsene forandret seg. Anfiteatro Flavio er et av stedene jeg gjerne vender tilbake til, ikke minst fordi ett enkelt besøk langt fra besvarer alle spørsmål.
Jeg ville gjerne lest mer om dette
Det jeg savner, er lettilgjengelig tyskspråklig litteratur om Anfiteatro Flavio. Jeg har funnet lite å forberede meg på et besøk med, eller å lese videre i etterkant. Likevel vil jeg gjerne lære mer om anlegget og kunne sette det vi ser der, bedre i sammenheng. På italiensk finnes den offisielle siden til Parco Archeologico dei Campi Flegrei, samt grunnleggende informasjon på italia.it. Kanskje vokser kunnskapen etter hvert med flere besøk. Etter knapt en time dro vi hjem igjen. Ti minutter med bil. Den korte avstanden mellom hverdagen vår og et stykke romersk historie er det tydelig nok at jeg ennå ikke har vennt meg til.
