Det italienske frokosten skiller seg grunnleggende fra det som er vanlig i Tyskland. Den som for første gang spiser frokost på en italiensk bar eller hjemme hos italienske venner, blir som regel overrasket. Ingen rundstykker, ingen ost, ingen pålegg og heller ikke noe solid müsli. I stedet litt søtt, en kaffe, og det var i grunnen det. Den som vil forstå den italienske frokosten, må først forkaste én forutsetning: at en god frokost må være rikelig.
For italienere er colazione en rask, kompakt og utpreget søt affære. Den følger en helt annen rytme enn frokosten i Sentral-Europa og er tett knyttet til barkulturen, som vi har beskrevet inngående i vår artikkel om den italienske baren . Hva som faktisk havner på det italienske frokostbordet, avhenger av region, tidspunkt på dagen og ikke minst om man spiser hjemme eller på baren.
To verdener: hjemme og på baren
Italienere skiller mellom colazione italiana og colazione all'italiana. Den colazione italiana er frokosten de fleste italienere faktisk spiser hjemme. Den består av caffè eller cappuccino, gjerne med fette biscottate (ristet brød som ligner kavring) med smør og syltetøy, biscotti (tørre kjeks), cornetti fra bakeren eller rett og slett en yoghurt med litt müsli. Det skal være søtt, mer trenger man ikke.
Den colazione all'italiana er frokosten på baren, altså det turistkjente bildet: cappuccino og cornetto stående ved disken. Dette er ikke hverdagsfrokosten til alle italienere, men snarere et ritual på vei til jobb eller som en kort pause på formiddagen. Mange italienere kombinerer begge deler: en liten frokost hjemme, deretter en kort barpauses på formiddagen.
Cornetto, den italienske frokostklassikeren
Når man sier italiensk frokost, tenker man først på cornetto. Halvmåneformet, gyllent, søtt. Det ser riktignok ut som et fransk croissant, men er et eget bakverk med sin egen historie. Mens croissanten nesten utelukkende består av mel, vann, gjær og svært mye smør, inneholder den italienske cornetto-deigen egg, sukker og ofte også sitrusskall eller vanilje. Det gjør den mykere, søtere og mer brioche-aktig enn det franske originalen.
Historien til cornetto strekker seg tilbake til 1683, da det østerrikske kipferl kom til Italia via Venezia. Italienske bakere overtok formen, men gjorde deigen søtere og rikere. Cornetto finnes i tre klassiske varianter: vuoto (tom), crema (med vaniljekrem) eller marmellata (med syltetøy). Sjokoladekrem, pistasiekrem og regionale spesialiteter kommer til avhengig av bakeri. I Napoli finnes for eksempel Polacca aversana, et cornetto med konditorskrem og amarenakirsebær.
Cappuccino, men bare om morgenen
Den italienske frokosten henger uløselig sammen med cappuccino. Denne kombinasjonen av espresso og kremet skummet melk er den ikoniske drikken om italienske morgener. Viktig å vite: italienere drikker cappuccino utelukkende på formiddagen, som regel før klokken 11. Den som bestiller cappuccino etter lunsj eller på ettermiddagen, avslører seg som turist. Grunnen ligger i italienernes fordøyelseslogikk: melk etter mat regnes som tungt og vanskelig å fordøye.
Den som ikke liker cappuccino, har alternativer. En caffè latte er en større kopp med mer melk, en latte macchiato varmt melkedrikk med et skudd kaffe. Barn får ofte varm sjokolade eller melk med frokostblanding. En annen populær frokostdrink er caffè marocchino, en liten lagdelt kaffe av kakao, espresso og melkeskum.
Hva italienere ikke spiser til frokost
Like viktig som å vite hva som står på det italienske frokostbordet, er å vite hva som ikke gjør det. Salt mat er stort sett tabu om morgenen. Ost, pølse, skinke og egg hører ikke til frokosten i Italia, men dukker tidligst opp til aperitivo eller lunsj. Det gjelder også mange søritalenske spesialiteter som prosciutto og mortadella: om morgenen ser man dem sjelden på en italiensk tallerken.
Tyskere som spiser frokost på italienske hoteller, opplever det annerledes. Hoteller tilbyr nesten alltid en internasjonal frokostbuffet med ost, pølsepålegg, eggerøre, grovbrød og müsli. Det er standardtilbudet for utenlandske gjester. Ser man derimot på de italienske hotelgjestene, blir bildet tydelig: de velger nesten alltid cappuccino og cornetto, mens tyske og britiske gjester styrer mot den rikholdige buffeten. Den italienske frokosten er altså mindre et spørsmål om utvalg enn om vane.
Regionale forskjeller i den italienske frokosten
Som ellers i Italia finnes det også i frokosttradisjonen regionale forskjeller. I Nord-Italia bruker man ofte brioche i stedet for cornetto. Det som i sør kalles cornetto, heter som regel brioche i Milano, Torino eller Venezia, selv om den ekte franske brioche er noe annet. Denne språklige særegenheten forvirrer ofte turister.
I Sør-Italia varer frokosten gjerne lenger og er mer sosial. Familier møtes om morgenen på baren, og samtalene trekker ut. I nord går det raskere, og det handler ofte bare om en rask caffè før jobb. Sicilia har sine helt egne frokostklassikere: den Brioche col Tuppo, et rundstykke av gjærdeig med en liten kuppel på toppen, kombineres tradisjonelt med Granita, en halvfrossen isdessert av mandel, kaffe eller sitron. Den som har opplevd en sommermorgon i Catania eller Palermo, forstår hvorfor denne kombinasjonen har kultstatus der.
Ved disken stående eller ved bordet
Et annet aspekt ved den italienske frokosten er spørsmåletom hvor man spiser den. De fleste italienere drikker kaffen og spiser cornettoet stående ved disken, al banco. Det går raskt, koster lite (ofte bare rundt 1,50 euro for kombinasjonen) og er en del av den daglige rutinen. Den som setter seg ved et bord, al tavolo, betaler betydelig mer for den samme kaffen, noen ganger tre til fire ganger så mye.
Turister undervurderer ofte denne prisforskjellen. På klassiske italienske barer, som det historiske Gran Caffè Gambrinus i Napoli, kan en cappuccino ved bordet gjerne koste fem til seks euro, mens den ved disken ligger på 1,50 euro. For en rask pause anbefales derfor disken, mens den som vil slå seg ned lenger, bør kjenne til bordprisene.
Hvorfor den italienske frokosten fungerer slik den gjør
Den italienske frokosten virker ved første øyekast sparsom, men har sin egen logikk. Italienere spiser tre faste måltider i løpet av dagen, med tydelige tidspunkter. Lunsj klokken 13 og middag klokken 20 eller 21 er dagens hovedmåltider. Den som spiser mye om morgenen, er ikke sulten igjen klokken 13. Det søte cornettoet og den sterke kaffen gir energi til formiddagen uten å belaste magen.
I tillegg har barbesøket en kulturell betydning. Den korte pausen ved disken er mer enn bare en frokost. Det er en sosial handling, en rask prat med barista, et møte med naboer eller kolleger. Den italienske frokosten er altså mindre et måltid enn et ritualsom åpner dagen på en rolig og samtidig sosial måte.
For den som vil prøve det selv
Den som vil gjenskape det italienske frokostritualeet hjemme, trenger ikke mye. Cornetti fra et italiensk bakeri eller en god pasticceria, en espressomaskin eller en moka-kanne, og melk til å skumme. Det som teller er rekkefølgen og tempoet: først gjøre klar caffèen, så varme opp cornettoen, nyte begge deler stående, og ferdig på fem minutter. Slik får man et første inntrykk av hvordan en italiensk morgen begynner. Og kanskje oppdager man at mindre noen ganger er mer.
