Matera er en av Europas mest oppsiktsvekkende byer, et sted der historien ikke bare er synlig, men kan oppleves fysisk. Byen ligger i den søritalienenske regionen Basilikata og kan se tilbake på en nesten ubrutt bosetting siden eldre steinalder. Dermed regnes Matera blant de eldste kontinuerlig beboede stedene i verden. Utviklingen her er preget av sterke motsetninger: århundrer med fattigdom og isolasjon på den ene siden, internasjonal anerkjennelse og kulturell oppblomstring på den andre.
Sassi di Matera: livet i fjellet
I sentrum av denne utviklingen står Sassi di Matera, et komplekst system av huleboligene, ganger, trapper og terrasser som strekker seg over to hovedområder: Sasso Caveoso og Sasso Barisano. Arkitekturen følger ingen klassisk byplan, men vokste organisk frem gjennom århundrene. Mange bygninger er stablet oppå hverandre, slik at taket på ett hus samtidig fungerer som gate for huset over.
Hulene ble hugget direkte inn i den myke kalktuffsteinen og senere tilført fasader. Til tross for den tilsynelatende enkelheten har de et gjennomtenkt system for oppsamling og lagring av vann. Regnvann ble samlet opp via kanaler og lagret i underjordiske cisterner, noe som var avgjørende i en region som tradisjonelt har slitt med vannmangel.
Helt frem til midten av 1900-tallet levde store deler av befolkningen under ekstremt kummerlige forhold i disse hulene. Familier, dyr og forråd delte ofte ett eneste rom, sanitære anlegg manglet i stor grad, sykdommer var utbredt. Situasjonen fikk nasjonal oppmerksomhet, ikke minst gjennom forfatteren Carlo Levi, som i sitt verk «Kristus stanset i Eboli» ga et sterkt bilde av levevilkårene.
Vendepunktet på 1950-tallet
De dramatiske forholdene førte til slutt til politisk inngripen. På 1950-tallet vedtok den italienske staten omfattende omlokaliseringsprogrammer. Tusenvis av beboere ble flyttet fra Sassi til nyoppførte boligområder utenfor gamlebyen. De historiske hulene forfalt i stor grad i de påfølgende tiårene og sto lenge tomme.
👉 Her finner du de beste turene og opplevelsene i Matera
Denne fasen markerer et avgjørende skille: på den ene siden betydde den slutten på den ekstreme fattigdommen i Sassi, på den andre siden truet den med å utslette en unik kulturarv. Først fra 1980-tallet begynte et omslag i tankegangen, der den historiske og arkitektoniske verdien av bosettingene i økende grad ble anerkjent.
Fra forfall til gjenoppdagelse
Da UNESCO i 1993 inntok Sassi på listen over verdens kulturarv, startet en systematisk restaurering. Målet var å bevare den opprinnelige strukturen og samtidig åpne for ny bruk. Det ble lagt stor vekt på å opprettholde balansen mellom autentisitet og moderne infrastruktur.
Tidligere huler ble forsiktig ombygd og brukes i dag som hoteller, restauranter, museer eller private boliger. Særlig karakteristisk er det at mange rom har beholdt sin opprinnelige form: rå steinvegger, hvelede tak og et bevisst minimalistisk design som setter fokus på materialet og romvirkningen .
Europeisk kulturhovedstad 2019: et vendepunkt
Utnevnelsen av Matera til Europeisk kulturhovedstad 2019 var enda en milepæl. I løpet av dette året ble en rekke kulturelle prosjekter, utstillinger og infrastrukturtiltak gjennomført. Byen trådte dermed endelig inn i det internasjonale søkelyset.
Tittelen fungerte ikke bare som en turistmessig impuls, men også som et identitetsskapende øyeblikk for regionen. Matera ble et symbol på hvordan strukturelt svake regioner kan utvikle nye perspektiver gjennom kulturelle strategier.
Matera er svært populær som filmkulisse
Materas særegne estetikk vekket tidlig filmindustriens interesse. Byens arkaiske utseende gjør den ideell som kulisse for historiske og religiøse historier. Internasjonale produksjoner bruker Sassi jevnlig som innspillingssted, blant annet «Kristi lidelse» av Mel Gibson og «James Bond: Ingen tid til å dø».
Byen spiller ofte rollen som Jerusalem eller andre antikke kulisser. Det naturlige lyset, de smale gatene og det karrige landskapet rundt Gravina-kløften skaper en visuell autentisitet, som knapt lar seg gjenskape på kunstig vis.
Klipper og religiøs arv
I tillegg til huleboliger har Matera et imponerende utvalg av klipper. Disse såkalte «Chiese Rupestri» ble for det meste til mellom 800- og 1200-tallet og er ofte utsmykket med bysantinsk inspirerte fresker. De ble brukt av munker og religiøse samfunn som slo seg ned i det avsides landskapet.
Mange av disse kirkene er diskret hugget inn i fjellet og åpenbarer seg først innenfra. Der viser de en overraskende kunstnerisk kvalitet og gir innblikk i den åndelige verden fra forgangne århundrer.
Matera i dag, mellom autentisitet og turistpress
I dag er Matera et internasjonalt ettertraktet reisemål og et forbilledlig eksempel på vellykket byfornyelse. Samtidig står byen overfor utfordringen med å balansere økonomisk suksess og bevaring av sin autentisitet. Stigende eiendomspriser, økt turisme og voksende etterspørsel etter overnatting endrer det sosiale vevet i gamlebyen. Spørsmålet om hvor mye kommersialisering et historisk sted tåler, blir særlig tydelig her.
Matera viser likevel at det er mulig å forvalte kulturarv på en varsom måte. Byen har klart å ikke fortrenge sin fortid, men bruke den som grunnlag for sin fremtid .
