Det som har vært under forberedelse i årevis, er nå offisielt: Den italienske matkulturen er oppført på UNESCOs representative liste over immateriell kulturarv Det mellomstatlige UNESCO-komiteen, som for øyeblikket er samlet i New Delhi i India, stemte enstemmig for å føre opp kandidaturen «Cucina italiana fra sostenibilità e diversità bio-culturale». Italia er dermed det første landet hvis samlede nasjonale kjøkken får denne statusen, melder blant andre RaiNews.
Beslutningen ble møtt med applaus i salen. Den italienske delegasjonen ledes av utenriksminister Antonio Tajani, som omtalte øyeblikket som et «øyeblikk av stolthet og identitet». Statsminister Giorgia Meloni kalte i en videomelding til komiteen steget for en «historisk seier som hedrer det italienske folk og feirer vår måte å leve på».
Det første kjøkken som anerkjennes i sin helhet
UNESCO fremhever uttrykkelig ikke bare enkeltoppskrifter eller produkter, men det italienske kjøkkenet som et levende system av kunnskap, ritualer og sosiale praksiser. Dette gjør oppføringen forskjellig fra tidligere gastronomiskeanerkjennelser, som vanligvis knyttet seg til én bestemt teknikk eller tradisjon, som for eksempel kunsten til den napolitanske pizzabakeren.
Den nå anerkjente «Cucina italiana» favner hele spennet fra bondekunnskap om dyrking og foredling, via håndverksmessige produksjonsmetoder i meierier, bakerier og pastifici til hverdagslige familiesituasjoner rundt spisebordet. Det avgjørende er at dette kjøkkenet legemliggjør bærekraft, regional variasjon og bio-kulturelt mangfold.
Med oppføringen av det italienske kjøkkenet stiger antallet italienske oppføringer på listen over immateriell kulturarv til 20. Fra før stod blant annet Middelhavsdietten, «vite ad alberello» fra Pantelleria, den napolitanske pizzakunsten og trøffelsøkingen på UNESCOs liste.
En lang kamp for en nasjonal arv
Kandidaturen ble offisielt innlevert i 2023, i all vesentlighet av Collegio Culinario, i samarbeid med Casa Artusi, Accademia Italiana della Cucina og det tradisjonsrike tidsskriftet La Cucina Italiana.
Forarbeidet begynte imidlertid tidligere: Allerede i 2020 startet La Cucina Italiana en kampanje for å posisjonere det italienske kjøkkenet som kulturarv. I en rekke spesialutgaver hentet bladet inn toppkokker som Massimo Bottura, Carlo Cracco, Davide Oldani, Niko Romito og Antonino Cannavacciuolo som gjesteprofiler. Målet var å vise kjøkkenet ikke som et statisk oppskriftrepertoar, men som et kulturelt mosaikk av regionale tradisjoner, hverdagsritualer og felles minner.
Allerede 10. november hadde et UNESCO-ekspertorgan avgitt en positiv faglig uttalelse og anbefalt at det italienske kjøkkenet ble ført opp på listen. Denne forhåndsvurderingen er nå bekreftet av det mellomstatlige komiteen.
En symbolsk seier for identitet og hverdagsliv
I italienske medier feires avgjørelsen som en seier for hverdagslivet. Det understrekes at kjøkkenet uttrykkelig anerkjennes som «en praksis i dagliglivet», ikke som et eksklusivt gourmetfenomen. Det betraktes som et eksempel på en kultursom forbinder mennesker på tvers av generasjoner, verner om lokalt biologisk mangfold og motvirker matsvinn.
Trestjerneskokken Niko Romito fremhevet i et intervju med «La Repubblica»at utmerkelsen er grunn til glede, men samtidig en forpliktelse : Det italienske kjøkkenet må nå respekteres, ivaretas og videreutvikles. Han minner om at det handler mindre om enkeltkjente retter og mer om et flettverk av kunnskap, minner og relasjoner som føres videre fra generasjon til generasjon.
Også det konservative «Il Giornale» hadde allerede før avgjørelsen understreket at en anerkjennelse ikke må forstås som et sluttpunkt, men som et startpunkt : Italia må bruke anledningen til systematisk å styrke ernæringsopplæring, kulinarisk dannelse og vern av lokale tradisjoner.
Politisk budskap og økonomisk løft
For regjeringen i Roma er UNESCO-vedtaket også et politisk visittkort. Statsminister Meloni snakket om et «primat som gjør oss stolte» og et signal til verden om at Italia tar sin rolle som forvalter av en unik kulinarisk arv på alvor. Utenriksminister Tajani understreket at kjøkkenet representerer identitet, historie og kultur. Samtidig pekte han på den økonomiske dimensjonen: det italienske kjøkkenet er en enestående vekstmotor, og eksporten av landbruks- og matvarer har satt rekorder år etter år.
Allerede i forkant hadde studier vist at et UNESCO-stempel kan øke turismen og etterspørselen etter autentiske produkter betydelig. Italia regner nå med et ekstra løft for gastronomi, regionale produsenter og kulinariske reiseruter. Fra trøffeljakt i Piemonte over pastatradisjoner i Emilia-Romagna til fiskerettene langs Middelhavet.
Ansvar for kjøkkenets fremtid
Opptaket forplikter Italia til å bevare og videreføre denne arven. Ifølge mange eksperter innebærer det ikke bare å beskytte tradisjonelle oppskrifter, men også en tydelig strategi mot kulinarisk ensretting, for opplæring i matspørsmål og for å styrke små produsenter og håndverksbedrifter.
Én ting er i hvert fall blitt klart med vedtaket i New Delhi: når det heretter snakkes om kultur, om språk, musikk og skikker, hører det italienske kjøkkenet nå offisielt med. Ikke bare som nytelse, men som del av en arv som millioner av mennesker lever hver dag, ved komfyren, ved bordet og i det felles måltidet. Vi i Vivere in Italien gleder oss stort over denne høyst fortjente utmerkelsen til et fantastisk land med sitt uforlignelige kjøkken. Tommel opp!
