Kjære lesere,
noen ganger er det nok med ett øyeblikk: stoppe opp, puste ut, gå videre. En pause er ikke stillstand. Den er forutsetningen for å holde kontakt med seg selv i en verden som stadig krever mer tempo.
Med «Atempause» starter det på Vivere in Italien en ny spalte av Dr. Christoph Glumm. Legen og bokforfatteren skriver personlig om sine erfaringer, deler impulser for kropp og sinn, gir hverdagslige råd og åpner nye perspektiver på livet. Og presenterer det hele i korte, slående videoer.
For alle som ikke bare vil fungere, men leve bevisst.
I hverdagen mister vi ofte av syne hvor mye vi er fanget i å gi, yte og fungere. Vi reagerer, innfrir forventninger, jobber oss gjennom oppgavene, og oppdager noen ganger for sent at noe avgjørende mangler: øyeblikket for å stoppe opp, samle seg, finne tilbake til seg selv.
Med den nye serien «Atempause» ønsker vi å gi dette rommet regelmessig fremover, som en kort pause i hverdagen, som en impuls som blir med, og som en invitasjon til ikke å miste seg selv av syne. Den følgende impulsen griper nettopp denne tanken og fører den overraskende tydelig tilbake til en enkel, nesten tidløs erkjennelse :
Motta først, gi deretter
Av Dr. Christoph Glumm
Bernhard av Clairvaux, munk og abbed på 1100-tallet, formulerte en tanke som like gjerne kunne stamme fra en moderne utbrenthetshåndbok: «Hvis du er fornuftig, vis deg som et fat, ikke som en kanal som mottar og gir videre på samme tid, mens fatet venter til det er fylt. På den måten gir det fra seg det som flyter over, uten å ta skade selv.»
Mange mennesker lever i dag som en kanal: alt strømmer gjennom dem, og de gir stadig alt videre. Ro og indre samling blir liggende på veien. Aktivitet og ytelse verdsettes høyere enn det å lytte, lære og motta. Men den som alltid bare fungerer, uten pauser og uten å lade opp, tømmes og brenner ut.
Bernhards råd er enkelt: Vær et fat. La deg fylle først, og gi gjerne videre etterpå. Nettopp dette hjelper mot utmattelse også i dag: å ikke stadig tømme seg, å forvalte egne krefter med omhu og gi videre fra en fylde. Det er sunnere, og mer kjærlig, overfor seg selv og de menneskenedu beriker med det som flyter over hos deg.
