I flere tiår har den vært stoff for politiske visjoner, hete debatter og tekniske drømmer: broen over stredet ved Messina. Den skal ikke bare forbinde Calabria og Sicilia, men også trekke Nord- og Sør-Europa nærmere hverandre. Nå er dette århundreprosjektet nærmere realisering enn noensinne, med politisk støtte, sikret finansiering og en byggeplan som vil slå verdensrekorder. For noen er den et symbol på fremtidstro og mot, for andre et overdimensjonert prestisjeprosjektsom utfordrer natur, økonomi og risikotoleranse.
Fra drøm til godkjenning
Etter tiår med frem og tilbake er prosjektet nå for første gang vedtatt i alle avgjørende punkter. Den 6. august 2025 godkjente den interministerielle komiteen CIPESS det endelige utkastet, inkludert miljøvurdering, finansieringsplan og byggetidsplan. Dermed er veien åpen for byggestart til høsten. De anslåtte 13,5 milliardene euro kommer utelukkende fra offentlige midler, og prosjektansvarlige ser ingen gjenstående hindringer for å sette i gang arbeidene. Italienske medier omtaler dette som en historisk milepæl.
Den planlagte broen vil med et fritt spenn på 3,3 kilometer og en total lengde på nesten 3,7 kilometer bli verdens lengste hengebro . Den skal ha seks kjørefelt og to jernbanespor og bæres av pyloner på knappe 400 meters høyde. Byggefirmaet Webuild understreker at konstruksjonen vil oppfylle de høyeste sikkerhetsstandarder, også i et jordskjelvutsatt område. Overfarten for biler vil kortes ned til rundt ti minutter, for tog til omkring femten, noe som er en enorm tidsbesparelse sammenlignet med dagens fergetilbud.
Økonomisk og strategisk betydning
Regjeringen lover opptil 120.000 nye arbeidsplasser per år i byggefasen og ser på broen som en avgjørende vekstimpuls for Sør-Italia. Den skal fullføre den transeuropeiske transportkorridoren Berlin–Palermo og skal også ha strategisk militær verdi. Statsminister Giorgia Meloni omtalte prosjektet som «en strategisk milepæl for Italia», mens lokale rapporter fra Sicilia viser at ikke alle lokalt deler begeistring.
Miljøorganisasjoner advarer mot inngrep i sårbare kyst- og havøkosystemer, blant annet viktige trekkruter for fugler. Risikoen for mafia-infiltrasjon fremheves også stadig. I Messina demonstrerte nylig flere tusen mennesker under parolen «No Ponte» mot byggingen. De krever at pengene heller investeres i eksisterende infrastruktur og sosiale prosjekter. Forberedelsene er likevel i gang, og rapporter fra statlige kanaler bekrefter at de første arbeidene skal starte allerede tidlig på høsten.
Broen over Messina: hva skjer nå?
Hvis alt går etter planen, kan de første bilene og togene krysse stredet i de tidlige 2030-årene. Om et mangeårig drømmeprosjekt da blir virkelighet, eller om det viser seg å bli et kostbart prestisjeprosjekt, vil oppta Italia i lang tid fremover. Ett er sikkert: Broen over Messina vil allerede før den er ferdigstilt stå som et symbol på teknisk ambisjon, politisk målbevissthet og den evige striden om riktig vei inn i fremtiden.
