Den som kjører langs Amalfikysten fra Amalfi i retning Positano, kan lett overse Furore. Stedet med rundt 700 innbyggere har ingen sentral plass, ingen strandpromenade, ingen markedsplass. Husene er spredt over en høydeforskjell på 500 meter, klemt inntil de bratte skråningene i Monti Lattari og forbundet av et tett nett av smågater og trapper. I Italia er derfor landsbyen kjent som «paese che non c'è» det stedet som ikke eksisterer. To andre særtrekk kjennetegner Furore: en dyp fjellkløft som på norsk feilaktig omtales som Italias eneste fjord, og rundt hundre veggmalerier av internasjonale kunstnere på fasadene til de spredt liggende husene. Den som tar omveien, finner Amalfikysten her fra en side som i stor grad har forblitt ubemerket, bortenfor postkortmotivene fra Positano, Amalfi og øya Capri .
Fjorden som egentlig ikke er en fjord
Fiordo di Furore er geologisk sett ingen ekte fjord, men en ria, en dyp fjellkløft formet av elven Torrente Schiato. Bekken styrter ned fra høyplatået ved Agerola mot havet og har gjennom årtusener skåret en smal innbuktning i kystlinjen. På bunnen av denne ligger en strand på bare 25 meters bredde, innrammet av høye fjellvegger. Geologien gjorde stedet i hundrevis av år til et trygt tilfluktssted mot fiendtlige angrep fra sjøsiden, ifølge en oversikt fra reiseportalen Costiera Amalfitana om fjorden.
De siste årene har fjorden først og fremst blitt kjent for buebroensom forbinder de to fjellveggene 30 meter over vannet og er en del av kystveien SS 163. Fotografert fra stranden blir broen et Instagram-motiv som hvert år trekker tusenvis av reisende til den lille strandkilen. Rundt stranden er monazzeni bevart, gamle fiskerhus som tidligere ble brukt som lagerboder for redskaper. En del av disse husene er blitt til Ecomuseo del Fiordo , et friluftsmuseum som dokumenterer stedets tradisjonelle bygge- og fiskekultur.
Der Anna Magnani og Rossellini fant hverandre og skilte lag
Det var først og fremst den italienske neoreaismensom satte Furore på kartet. I 1948 valgte regissøren Roberto Rossellini fjorden og de spredt liggende husene som kulisse for den andre delen av filmen L'Amore med Anna Magnani, som på det tidspunktet var hans samboer. Federico Fellini opptrådte også foran kameraet som skuespiller. Rossellini og Magnani ble så betatt av stedet at de kjøpte to naboeiendommer blant monazzeni ved fjorden: Villa del Dottore til Rossellini og Villa della Storta til Magnani.
Noen måneder senere mottok Rossellini i Furore et brev fra Ingrid Bergman i Hollywood, som regnes som begynnelsen på slutten av forholdet hans med Magnani. Bergman, som på den tiden var en av de største stjernene i Hollywood, hadde skrevet til Rossellini og uttrykt sin beundring for filmene hans. Ut av denne korrespondansen vokste det frem et av de mest kjente kjærlighetsforholdene i italiensk filmhistorie, som skilte Rossellini og Magnani og brakte Ingrid Bergman til Italia. I dag huser Villa della Storta et museum viet Anna Magnani, som dokumenterer både skuespillerinnens karriere og den dramatiske episoden i Furore.
En landsby uten sentrum, med hundre veggmalerier
Lenger opp i skråningen, langt fra fjorden, begynner den andre delen av Furore, som ga stedet sitt andre tilnavn: paese dipinto, det malte stedet. Fra 1980-tallet av, under den daværende borgermesteren Raffaele Ferraioli, ble husveggene brukt som lerret. Internasjonale kunstnere fra Italia, Tyskland, Polen og Brasil har skapt rundt hundre veggmalerier som i dag er samlet under tittelen Muri d'Autore . Den som vandrer gjennom stedet, følger en slags kunststi i friluft.
Ved siden av veggmaleriene preger også de sakrale byggverkene i den øvre delen stedets karakter: Chiesa di Sant'Elia Profeta fra 1200-tallet huser en fremstilling av Madonna sammen med apostelen Bartolomeus. Chiesa di San Michele Arcangelo tilbyr et vidstrakt panoramautsyn over kysten, og Cappella rupestre di Santa Caterina d'Alessandria er et fjellkapell i området ved fjorden. Rundt 1.500 trappetrinn forbinder den øvre delen av stedet med havet, ifølge en oversikt fra portalen Idealista fra august 2026. I tillegg finnes det en zipline som krysser fjorden fra den ene siden til den andre, et moderne tilbud i ellers helt historiske omgivelser.
Heroisk landbruk og vin på bratte skråninger
Mellom den øvre landsbyen og havet preger Terrassene landskapet. På smale strimler mellom klipper vokser sitroner, vinranker og valnøttrær, dyrket etter en driftsform som i Italia kalles agricoltura eroica det vil si heroisk landbruk. Uttrykket viser til de ekstreme helningene, som gjør maskinbruk umulig og krever et fysisk arbeid som knapt noen lenger kan holde ut over tid.
Fra vindyrking i regionen har den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen Costa d'Amalfi Furore DOC vokst frem, med en hvit og en rød variant. Vinrankene står i de bratte liene med utsikt over havet og drar nytte av kystens mediterrane klima kombinert med kjølige luftstrømmer fra Monti Lattari. Blant regionens sentrale produkter finner man, i tillegg til vinen, sitroner fra Amalfikysten, som regel av sorten Sfusato Amalfitano, dyrket på markene rundt Furore.
Praktisk: reise og besøkstidspunkt
Furore ligger langs kystveien SS 163 Amalfitana mellom Amalfi og Praiano, i den salernitanske delen av Campania. Ifølge informasjonen fra regionalportalet Authentic Amalfi Coast om Furore nås stedet med bil fra Napoli via A3 i retning Salerno, med avkjøring ved Castellammare di Stabia og videre over SS 366 til Agerola. Fra Salerno kjører man fra Vietri sul Mare direkte langs kysten via Amalfi i retning Positano. Med kollektivtransport går det en busslinje mellom Amalfi og Agerola som stopper i Furore.
De som kjører den smale kystveien mellom juni og september, må regne med tett trafikk og et turisttrykk som setter andre kystregioner under press: Veien er steder bare énfelts, og mengden av turbusser tvinger frem en treg kjøring. Regionalportalene anbefaler overgangs månedene april, mai, september og oktober, da temperaturene er milde, havet fortsatt egner seg for bading og kystveien er merkbart mindre trafikkert. Furore har ingen sentral parkeringsplass, noe som gjør buss eller motorsykkel til det mer praktiske alternativet.
