I Italia er ikke morsdag en vanlig dag i kalenderen. Det er et øyeblikk der tiden går litt saktere og hjertet minner deg på hvem som alltid var der, med et kjærlig blikk, et godt råd og en tallerken med favorittpasta. Italienerne feirer denne dagen ikke høylytt, men hjertelig og familiært, med den særegne varmen de vet å legge i enkle ting.
Mamma koker ikke denne dagen
Vanligvis begynner alt med en felles lunsj eller middag. Men én gyllen regel gjelder: mamma koker ikke denne dagen. I stedet tar barna, ektemannen eller hele familien over kjøkkenet sammen. Og selv om retten kanskje ikke er noe kulinarisk mesterverk, er hvert eneste bitt fullt av kjærlighet. For i Italia teller ikke perfeksjon, men oppriktighet og følelse.
Blomster må heller ikke mangle. Mødre får ofte rosa eller røde roser, som symbol på takknemlighet og dyp kjærlighet. Noen kjøper buketten i blomsterbutikken, andre plukker den selv langs veikanten. Begge deler er like rørende.
På skolene lager barn kort, skriver dikt eller lager små gaver med egne hender. En kjede av makaroni, et utklippet hjerte, en tegning med teksten «Ti voglio bene, mamma», slike ting tar en mor gjerne vare på i årevis. For de er uvurderlige.
Hver region bringer sin egen sjarm
Selv om morsdag i Italia først ble en tradisjon i andre halvdel av 1900-tallet, nærmere bestemt fra 1957, da den første offisielle feiringen fant sted i Assisi, har ideen festet seg dypt i folks hjerter. I dag feires den, som i mange land, den andre søndagen i mai.
Hver region bringer sin egen sjarm. I Toscana samles familien gjerne på et landsted eller i en vingård, med hjemmelaget pesto, ost og et glass lokal vin. I sør, for eksempel i Campania eller Calabria, markeres dagen ofte med et stort familieselskap der tre generasjoner sitter ved samme bord. Barn fremfører dikt eller synger for mamma.
I Venezia kan man kanskje få overrakt blomster på en gondol, med utsikt over lagunen og mild sol i ansiktet. I Milano eller Roma inviterer man moren ut til middag eller rett og slett til kaffe og bakverk, bare for å tilbringe tid sammen, helt uten hastverk.
«Grazie di tutto, mamma. Sei la mia casa.»
Noen begynner dagen med en stille bønn i kirken, et ønske om morens helse og et stille «takk» i hjertet. Andre med en telefon fra sønnen eller datteren som er langt unna, men likevel helt nær i hjertet.
For italienerne er moren ikke bare et nært menneske. Hun er nesten «universets midtpunkt», en stille kraft som holder familien sammen. Og selv om morsdagen bare varer i 24 timer, er kjærligheten til moren daglig, som frokosten eller solnedgangen.
Og denne dagen høres den særlig tydelig:
«Grazie di tutto, mamma. Sei la mia casa.»
(Takk for alt, mamma. Du er mitt hjem.)
