Etter 13 timers kjøring var vi ganske utslitte. Bak oss lå Solingen, Sveits og en lang dag på Autostrada, foran oss ennå mer enn 600 kilometer til Pozzuoli. Agriturismo Prunara ved Monzuno skulle egentlig bare være nattkvarteret vårt. Morgenen etter dro vi videre med følelsen av å ha oppdaget et sted vi gjerne ville komme tilbake til. Og da ikke bare for én natt.
Da vi dro fra Solingen den 20. september klokken tre om morgenen, hadde vi mer enn 1.600 kilometer foran oss. Målet vårt var Pozzuoli ved Napoli, vårt nye hjemsted i Italia. Opprinnelig hadde jeg faktisk tenkt å kjøre hele strekningen i ett strekk. I ettertid er jeg svært glad for at det ikke ble noe av. Ford Focus-en vår var stappfull, og på baksetet reiste kattene våre Pusia og Liza. For dem var turen naturlig nok alt annet enn en fornøyelse. Etter mange timer i bilen, varme, trafikk og rikelig med katteklager var det til slutt ikke bare Pusia og Liza som hadde nådd grensen.
Etter rundt 13 timers kjøring satte vi punktum for den dagen. Vi hadde funnet overnatting i Bolognese-Appenninene: Agriturismo Prunara Farmstead F.lli Santoli ved Monzuno, sør for Bologna. Allerede på de siste kilometerne skiftet landskapet karakter fullstendig. Vi la motorveien og trafikken bak oss, veiene ble smalere og naturen grønnere. Etter en dag der vi nesten utelukkende hadde sett asfalt, rasteplasser og bilinteriør, var selve kjøreturen opp i Appenninene en velsignelse i seg selv.

Hjertelig velkomst på Agriturismo Prunara
Da vi ankom, ble vi tatt imot svært hjertelig. Vertskapet var vennlig, uformelt og svært imøtekommende. Italiensken vår ligger for øyeblikket et sted mellom A2 og B1, noe som overhodet ikke var noe problem. Vi forstod hverandre godt, og når et ord manglet, fant vi raskt en løsning. Særlig for reisende som holder på å lære italiensk og fortsatt er litt hemmet når det kommer til å bruke språket i praksis, er en slik atmosfære svært behagelig.
Rommet vårt lå øverst i huset og hadde to senger samt eget bad med dusj. Alt var meget rent og velstelt. Vi likte også innredningen: gedigen og smakfull, uten å dekke over sjelen i det gamle landstedet med kunstig luksus. Prunara er generelt et svært sjarmerende sted. Det føles ikke som et landhotell som i ettertid er pyntet på for å virke rustikt, men som det det faktisk er: et agriturismo midt i Appenninene. Forholdet mellom pris og kvalitet overrasket oss også svært positivt. Vi oppgir bevisst ingen konkret prøver, siden prisen kan variere med sesong og bestillingstidspunkt.
En kveld midt i Bolognese-Appenninene
Selv om vi etter den lange kjøreturen egentlig hadde opplevd nok for den dagen, gikk vi ut igjen om kvelden. Heldigvis, for beliggenhetener er en av Prunaras store styrker slik vi ser det. Utsikten over Appenninenes landskap er storslått, og stillheten var nøyaktig det vi trengte etter alle timene på veien. Vi gikk en liten tur i nærmiljøet, nøt kvelden og slapp for én gangs skyld å sjekke klokken eller telle opp gjenværende kilometer. Også kattene våre kunne endelig slappe av.

Til gårdens dyrebestand hører dessuten to ganske imponerende hunder, en hannhund og en tispe. Begge er store og samtidig svært vennlige. Vi trodde først det var bernhardinere, men er ikke sikre på rasen og lar det bli med den beskrivelsen. At vi selv ankom med to katter, var heller ikke noe problem. For lengre Italiaturer med kjæledyr er det en fordel som ikke bør undervurderes.
Nær Via degli Dei mellom Bologna og Firenze
Først da vi etterpå satte oss nærmere inn i Prunara, gikk det opp for oss hvor interessant beliggenheten også er for et lengre opphold. Agriturismoen ligger ved Monzuno, bare noen skritt fra Via degli Dei , den kjente langtursruten som forbinder Bologna med Firenze over Appenninene. For vandrere tilbyr Prunara til og med gratis transfer fra plassen i Monzuno til overnattingsstedet.
Også utenfor Via degli Dei er det mye å oppdage i området. Monte Venere og Monte Adone ligger i regionen, likeså den historiske parken Monte Sole. Marzabotto med den etruskiske utgravningsplassen Kainua er også innen rekkevidde. For vår del var det i etterkant nesten litt synd, for til slike utflukter hadde vi ikke satt av tid på denne reisen i det hele tatt. Prunara var tross alt bare tenkt som en overnatting underveis.
Middag og frokost på agriturismoen
Agriturismoen har sitt eget restaurant, noe som etter 13 timers kjøring var en ekte fordel. Vi hadde absolutt ingen lyst til å sette oss i bilen igjen for å kjøre et sted og spise, særlig siden overnattingsstedet ligger i åsene og det ville vært et godt stykke til nærmeste ristorante. Så vi tilbrakte kvelden i huset og spiste godt der. Særlig sausen i ragùen festet seg positivt i minnet . Kjøkkenet er enkelt og jordnært og passet dermed godt til oppholdet vårt.

Neste morgen ventet en liten italiensk frokost. Ikke noe stort buffet, men mer enn tilstrekkelig og fremfor alt meget sjarmerende anrettet. Etter en rolig natt fikk vi sitte i ro og drikke kaffe og spise frokost, før det var tid for å pakke igjen. For reisen vår var langt fra over: Det var fortsatt rundt seks og en halv times kjøring til Pozzuoli.
Mer enn et stopp på veien sørover
Prunara var for oss i utgangspunktet et rent praktisk valg. Vi lette etter et sted omtrent langs ruten vår der vi kunne overnatte med to katter, for å slippe å tilbakelegge de mer enn 1.600 kilometerne til Pozzuoli i ett strekk. Vi hadde egentlig ikke forventet særlig mye mer. Nettopp derfor overrasket oppholdet oss så positivt.
Etter bare én natt ønsker vi ikke å lage en fullstendig hotellanmeldelse. Det vi kan vurdere, er det vi selv opplevde: en svært hjertelig velkomst, et fint og meget rent rom, god mat, et storslått landskap og et utmerket forhold mellom pris og kvalitet. Fremfor alt gjorde denne kvelden godt etter en ganske slitsom første reisedag. I noen timer fikk vi faktisk ankomme Italia, i stedet for å se landet bare gjennom frontruten.
Da vi satte oss i bilen igjen neste morgen, var vi ikke i tvil om at vi gjerne ville besøke Prunara igjen. Neste gang ikke nødvendigvis bare på gjennomreise. To eller tre dager i Bolognese-Appenninene, litt vandring, bli kjent med omgivelsene og komme tilbake til agriturismoen om kvelden, det kan vi etter vår første natt der absolutt se for oss.









