Ved Italias største innsjø vokser det frem en bevegelse som vil omdefinere forholdet mellom menneske og natur. Innbyggere, forskere og miljøorganisasjoner krever at Gardasjøen skal få sin egen stemme, ikke lenger bare betraktes som landskap eller ressurs, men som et levende system med egne rettigheter.
Det som til nå har hørt hjemme i juridisk utopi, har fått en konkret form: Dichiarazione dei Diritti del Lago di Garda – erklæringen om Gardasjøens rettigheter. Den ble presentert i september 2024 i Desenzano og skal være et første skritt mot et nasjonalt lovinitiativ. Bak prosjektet står Federazione per il riconoscimento dei diritti del Lago di Garda, en sammenslutning av flere miljøorganisasjoner, blant dem Legambiente, Gaia animali & ambiente og Tavolo Ambiente Garda.
Et charter uten juridisk kraft, foreløpig
Det såkalte charteret består av fem artikler. Det slår blant annet fast at sjøen «har rett til å bevare sitt økosystem», og at innbyggerne i kystkommunene er forpliktet til å opprettholde denne balansen. Det legges også opp til å opprette et «Consiglio generale del Lago e degli abitanti rivieraschi», et rådgivende organ som skal representere sjøens interesser.
Dokumentet er foreløpig ikke juridisk bindende. «Charteret har ingen juridisk verdi, men er et kulturelt og politisk signal», skriver Giornale di Brescia. Målet for initiativtakerne er å omgjøre teksten til et nasjonalt lovforslag. «Vi ønsker å transformere erklæringen til et disegno di legge», heter det på nettstedet til prosjektet LUMEN, som følger føderasjonen vitenskapelig.
Bevegelsen får vitenskapelig støtte
Bevegelsen støttes av jurister som Pasquale Viola, professor i miljørett ved Universitetet i Trieste, og geografen Francesco Visentin ved Universitetet i Venezia. I et intervju med Il Bo Live forklarte de at initiativet ikke bare skal forbli symbolsk: «Når et økosystem har rettigheter, kan det forsvares på vegne av samfunnet som helhet, også i retten.»
Viola viser til eksemplet med det spanske Mar Menor, som i 2022 ble det første europeiske naturområdet med egne rettigheter. Italiensk rett kjenner foreløpig ikke til en slik kategori, innrømmer han. Likevel kan initiativet «åpne en nødvendig diskusjon », utenfor rammene til dagens miljørett.
Gardasjøen: overutnyttelse, turisme, klimaendringer
Kravet om nye beskyttelsesmekanismer kommer ikke ut av ingenting. Ifølge Vita besøker rundt 26,5 millioner turister Gardasjøen hvert år, med en fast befolkning på bare rundt 190.000 mennesker. Regionen sliter med tiltagende byspredning, vannforurensning og tap av biologisk mangfold. For initiativtakerne er anerkjennelsen av «sjøens rettigheter» en måte å møte dette presset juridisk.
«De eksisterende virkemidlene i miljøretten strekker ikke lenger til», slår føderasjonen fast i en av sine erklæringer. «Vi må tenke nytt om forholdet mellom menneske og natur.»
Lombardia: forsiktig optimisme i politikken
Temaet fanges også opp på institusjonelt nivå. Lombardias miljø- og klimaråd Giorgio Maione uttalte i et intervju med Giornale di Brescia at man ikke ønsker å «utelukke ideen kategorisk». Men man må undersøke hvordan en slik regulering lar seg forene med eksisterende forvaltnings- og eiendomsstrukturer. Maione advarte mot «dobbeltroller» og juridiske gråsoner, men viste seg åpen for videre debatt.
Foreløpig er det ikke fremmet noe formelt lovforslag i det romerske parlamentet. Verken i Camera dei Deputati eller i Senato della Repubblica finnes det et tilsvarende dokument. Prosjektet forblir et sivilsamfunnsinitiativ, båret frem av symbolsk kraft og voksende offentlig interesse.
Mellom visjon og virkelighet
Om Gardasjøen faktisk en dag vil få juridisk personlighet, er åpent. Men bevegelsen har allerede oppnådd én ting: den tvinger Italiatil å tenke nytt om forholdet mellom rett og natur. «Det handler ikke bare om sjøen», sier Viola. «Det handler om hvorvidt vi som samfunn er klare til å anerkjenne naturen som bærer av egne rettigheter.»
