Zum Inhalt springen

Sardinia: portrett av Middelhavets nest største øy

Redaktion
Foto: © Grzegorz - stock.adobe.com
Del:

Sardinia dekker et areal på rundt 24.090 kvadratkilometer og er Italias tredje største region samt Middelhavets nest største øy etter Sicilia. Øya ligger sentralt i det vestlige Middelhavsbassenget, mellom det italienske fastlandet, Sør-Frankrike og Balearene, og er adskilt fra Korsika med bare elleve kilometer gjennom stredet Bocche di Bonifacio Siden 1948 har Sardinia vært én av Italias fem regioner med særstatut og har en selvstendig, grunnlovsfestet autonomi. Regionshovedstaden er Cagliari i sør, og øya har til sammen rundt 1,55 millioner innbyggere fordelt på 377 kommuner. Sardinia er dermed blant de tynnest befolkede regionene i Italia.

Geografi og tall

Hovedøya alene dekker rundt 23.800 kvadratkilometer, og i tillegg kommer flere større og mindre biøyer, hvorav Sant'Antioco (109 km²), San Pietro (51 km²), Asinara (51 km²), La Maddalena (20 km²) og Caprera (16 km²) er de viktigste. Øya strekker seg maksimalt 270 kilometer i lengde og 145 kilometer i bredde, mellom Mar di Sardegna i vest, Tyrrhenerhavet i øst og Bocche di Bonifacio i nord. Kystlinjen måler totalt rundt 1.850 kilometer og er dermed en av de lengste i Italia.

Terrenget er overveiende kupert: 68 prosent av arealet er åsland, 18 prosent sletter og 14 prosent fjellterreng. De viktigste slettene er Campidano mellom Cagliari og Oristano samt den mindre Nurra i nordvest. Fjellmassivet Gennargentu i den sentral-østlige delen av øya når 1.834 meter på Punta La Marmora, øyas høyeste punkt. Administrativt er Sardinia delt inn i to metropolitanbyer (Cagliari, Sassari) og seks øvrige provinser.

Kystregionene

Costa Smeralda og Gallura

I nordøst strekker Costa Smeralda, «smaragdkysten», seg over rundt 20 kilometer i kommunen Arzachena, nord for Olbia. Området ble utviklet fra tidlig på 1960-tallet av Aga Khan IV som et planlagt luksusresort med steder som Porto Cervo, Porto Rotondo og Baia Sardinia. I dag regnes Costa Smeralda blant Europas mest eksklusive kyststriper og er et fast holdepunkt for yachtcharter, golfbaner og det internasjonale jetsettet. Lenger nord åpner Arcipelago di La Maddalena seg med syv hovedøyer (La Maddalena, Caprera, Santo Stefano, Spargi, Budelli, Santa Maria, Razzoli), nasjonalpark siden 1994.

Vestkysten og Alghero

På nordvestkysten ligger Alghero, en by med katalansk arv: Fra 1354 under aragonsk og senere spansk styre har en variant av katalansk (Alguerès) som er anerkjent som co-offisielt språk. Blant de viktigste attraksjonene langs vestkysten finner man kyststrekningen mellom Alghero og Capo Caccia med Neptun-grottene (Grotte di Nettuno) samt øya Asinara i det ytterste nordvest. Lenger sør preger Costa Verde med kilometerlange dyner og kysten rundt Oristano landskapsbildet.

Sørvest og sørøst

Sørvest tilhører den historiske gruveregionen Sulcis-Iglesiente med øyene Sant'Antioco og San Pietro utenfor kysten. Her ligger også vinområdet Carignano del Sulcis. I sørøst, rundt Villasimius og langs Costa Rei, strekker det seg mange hvite sandstrender som er karakteristiske for den sardiniske kysten. Blant de mest kjente er Punta Molentis ved Villasimius, hvor adgangen de siste årene er blitt regulert for å beskytte dynene. Det er verdt å merke seg at det å ta med seg sand, steiner og skjell fra sardinske strender er forbudt ved lov og kan straffes med bøter på opptil 3.000 euro.

De viktigste byene

Cagliari

Cagliari er med rundt 146.000 innbyggere øyas største by og det politiske, økonomiske og akademiske sentrum. Gamlebyen er delt inn i fire historiske kvarterer: Castello på høyden, Marina, Stampace og Villanova. Landemerkene er Bastione di Saint Remy med panoramautsikt, den romansk-pisanske katedralen fra 1200-tallet, den punisk-romerske nekropolen Tuvixeddu samt et amfiteater fra 200-tallet. Øst for byen strekker seg laguneParken Molentargius, med en av få flamingkolonier i Europa nær en by. Poetto-stranden rett ved byen er med sine åtte kilometer en av Italias lengste bystrender.

Foto: © Miller_Eszter - Pixabay

Alghero

Alghero med rundt 42.000 innbyggere bærer fremdeles preg av sin katalanske historie. Det historiske sentrum med de massive bymurene rett mot havet, Torre di Sulis og katedralen Santa Maria fra 1500-tallet regnes som ett av de best bevarte middelalderske bybildene på Sardinia. Alghero er utgangspunkt for båtturer til Grotte di Nettuno ved Capo Caccia og for vinturer i det omkringliggende vindyrkingsområdet.

Olbia og Sassari

Olbia i nordøst er med rundt 62.000 innbyggere det økonomiske senteret i Gallura og den viktigste trafikknutepunkten på øya: Her ligger den internasjonale flyplassen Olbia-Costa Smeralda og en av Italias mest trafikkerte ferjehavner. Sassari med rundt 120.000 innbyggere er den nest største byen på øya og den andre metropolitanbyen ved siden av Cagliari. Byen er kjent for sitt universitet, grunnlagt i 1562, Cavalcata Sarda (et folkloristisk opptog i mai) og lysestake-festen I Candelieri i august.

Nuoro og det sardinske innlandet

Nuoro med rundt 33.000 innbyggere regnes som den kulturelle hovedstaden i det sardinske innlandet og er fødested for Nobelprisvinneren i litteratur Grazia Deledda (1926). Herfra er fjellmassivet Supramonte tilgjengelig, med sine doliner, grotter og høysletter.

Nuragher og arkeologisk arv

Karakteristisk for øya er den nuragiske kulturen, som eksisterte her mellom det 18. og det 2. århundre f.Kr. og etterlot seg over 7.000 steintårn bygget av tørrlagte steinblokker. Nuragher er kegleformede, flerstasjes steinbygninger med delvis militær, delvis kultisk karakter. Det viktigste eksempelet er Su Nuraxi di Barumini i sør på øya, på UNESCOs verdensarvliste siden 1997. Andre betydelige arkeologiske steder er Tombe dei Giganti (kjempegraver), Pozzi Sacri (hellige brønner) og de fønikisk-puniske byene Tharros (nær Oristano) og Nora (sør for Cagliari). Disse stedene gjør Sardinia til ett av Middelhavets tetteste arkeologiske landskap.

Foto: © piquar - Pixabay

Natur og nasjonalparker

Sardinia har tre nasjonalparker: Parco Nazionale dell'Asinara i nordvest, Parco Nazionale dell'Arcipelago di La Maddalena i nordøst og Parco Nazionale del Golfo di Orosei e del Gennargentu i den sentrale østlige delen. Blant naturens særegenheter finner vi Cala Luna og Cala Mariolu på østkysten, som bare er tilgjengelige med båt eller etter lang vandring, sanddynene ved Piscinas langs Costa Verde (blant de høyeste i Europa) samt over 300 grotter i Supramonte, deriblant Grotta di Su Palu. Karakteristisk er de hvite eslene (asinelli bianchi) på Asinara, Cavallini della Giara (dverghester på høyplatået Giara di Gesturi) og Mufflon-bestandene i Gennargentu.

Vin og kulinarisk tradisjon

Den viktigste røde druevinsorten fra Sardinia er Cannonau di Sardegna DOC, produsert fra en autokton variant av Garnacha-druen, og regnes som en av Italias mest mineralrike og tanninsterke rødviner . Blant hvitvinene leder Vermentino di Gallura DOCG , øyas eneste DOCG-klassifisering, samt Vermentino di Sardegna DOC. I tillegg kommer Carignano del Sulcis DOC fra sørvest og Vernaccia di Oristano DOC som en oksidativ hvitvin med sherryliknende karakter. Av myrter lages den tradisjonelle likøren Mirto, som er ett av øyas mest identitetsskapende produkter.

Det sardinske kjøkkenet er sterkt preget av husdyrhold og fiske. Klassikerne er Pane carasau, et papiртynt flatbrød av durumhvete, Porceddu, grispattegrisen stekt på spidd, Culurgiones, pastaputer med potet-, pecorino- og myntefyll fra Ogliastra, samt Pecorino Sardo DOP og Fiore Sardo DOP, som finnes over hele Sardinia. Langs kysten dominerer tunfisk (særlig ved Carloforte på San Pietro), hummer (aragosta alla catalana i Alghero) og Bottarga, den tørkede rognen fra mulle fra Cabras.

Beste reisetid og reisemåte

Sardiniaturer er særlig behagelige på den sene våren (mai til juni) og i tidlig høst (september til oktober): vann- og lufttemperaturer er milde, og kyststedene og nasjonalparkene er langt mindre overfylte enn midt på sommeren. Juli og august regnes som høysesong, særlig langs Costa Smeralda. I denne perioden når den internasjonale etterspørselen toppen, og fulle strender og topppriser er regelen.

De viktigste flyplassene er Cagliari-Elmas, Olbia-Costa Smeralda og Alghero-Fertilia, alle med direkteforbindelser til en rekke europeiske byer. Ferjeruter fra fastlandet går fra Genova, Livorno, Civitavecchia og Napoli til Olbia, Porto Torres, Cagliari og Arbatax, og sesongvis også fra Toulon og Marseille. De som tar med egen bil til øya, benytter nattferjene til operatørene Grimaldi, Grandi Navi Veloci, Moby, Tirrenia og Corsica Ferries. Dette er et alternativ som egner seg særlig godt for individuelle bilreiser gjennom flere kystregioner.

Foto: © Sarch - Pixabay

Et reisemål i endring

Sardinia registrerte i 2026 en av Italias høyeste veksttakter innen turisme, med en økning i overnattinger på rundt 8 prosent. Det er nå også stor etterspørsel etter tilbud utenfor de klassiske Costa Smeralda-rutene: små agriturismi inne i landet, boutiqueprosjekter som Casa Stones i Gallura og det tradisjonelle kystlandet bak stranden. Samtidig skjerpes konfliktene mellom turisme og miljøvern: myndighetene har de siste årene begrenset adkomsten til enkelte strender, innført besøkstak for vernede bukter og håndhevet forbud mot å ta med naturlige materialer fra stranden. I tillegg kommer de direkte følgene av klimaendringene, blant annet i form av tilbakevendende skogbrannersom igjen rammet flere kystskoger sommeren 2026. Den som besøker Sardinia i dag, møter en region som balanserer seg på nytt mellom internasjonal luksusturisme og en voksende bevissthet om bærekraft og regionalitet.

Del:

Likte du artikkelen?

Få de nyeste artiklene om livet i Italia direkte i innboksen din hver søndag.


Dette kan også være interessant