Lombardia Lombardia i nord Italia er ifølge Amministrazionicomunali med rundt 10.060.600 innbyggere på 23.864 kvadratkilometer den folkerikeste regionen i landet og samtidig en av Europas økonomisk sterkeste regioner. Regionen er delt inn i tolv administrative enheter: storbyområdet Milano og de elleve provinsene Bergamo, Brescia, Como, Cremona, Lecco, Lodi, Mantova, Monza e Brianza, Pavia, Sondrio og Varese, til sammen 1.507 kommuner. I nord grenser Lombardia mot Sveits og Trentino-Südtirol, i øst mot Veneto, i sør mot Emilia-Romagna og i vest mot Piemonte. Fra de over 4.000 meter høye toppene i Bernina-massivet til Po-sletten strekker landskapsvariasjonene seg over noen få hundre kilometer.
Geografi mellom Alpene, innsjøene og Po-sletten
Landskapet i Lombardia deler seg i tre store soner. I nord ligger de lombardiske Alpene med Pizzo Bernina (4.049 meter) som høyeste topp på grensen mot Sveits, samt Veltlin (Valtellina) rundt Sondrio, Val Camonica i nordøst og Val Veddasca med fjellbygda Monteviasco i Varesotto. I midten følger de foralpin innsjøene med Comosjøen, Gardasjøen, Lago d'Iseo, Idrosjøen, Lago di Varese og den østlige delen av Lago Maggiore. I sør strekker den fruktbare Po-sletten seg, gjennomskåret av Po, Ticino, Adda, Oglio og Mincio, som preger det intensive jordbruket og risdyrkingen rundt Pavia. Forbindelsen mellom Alpene og Po-sletten er like karakteristisk for regionen som dens rolle som motor i italiensk økonomi.
Milano som økonomi- og motehovedstad
Milano er med rundt 1,37 millioner innbyggere i selve byen og over 3,2 millioner i storbyregionen Italias nest største by og landets finanssentrum. Borsa Italiana, hovedkontorene til store banker og forsikringsselskaper samt motedistriktene rundt Via Montenapoleone gjør Milano til landets ubestridte økonomiske hovedstad. Landemerket er Duomo i hvit marmor, der byggingen begynte i 1386 og pågikk i om lag fem århundrer. Fasaden ble ferdigstilt i 1813 under Napoleon. I tillegg finnes La Scala, et av verdens mest betydningsfulle operahus, Castello Sforzesco med Michelangelos Pietà Rondanini og Leonardo da Vincis Nattverden i dominikanerklosteret Santa Maria delle Grazie. Galleria Vittorio Emanuele II mellom domkirkeplassen og La Scala regnes som Italias eldste kjøpegalleri, åpnet i 1877. Kunstnerkvarteret Brera og arkitekturen rundt Porta Nuova med Bosco Verticale utfyller Milanos bilde.
De store innsjøene: Como, Garda, Iseo og Idro
Innsjøene i Lombardia hører til Italias mest kjente reisemål. Comosjøen strekker seg i Y-form mellom Como, Lecco og Colico, omgitt av bratte fjell, og langs bredden ligger villaer som Villa del Balbianello, Villa Carlotta og Villa d'Este. Gardasjøens vestbredd tilhører provinsen Brescia, med Salò, Gardone Riviera og d'Annunzios Vittoriale degli Italiani. Ved sørbredden ligger Sirmione med Scaliger-borgen og Catulls grotter. A-ROSA Lago di Garda i Salò er ett av områdets mest kjente resorter. Lago d'Iseo bærer Monte Isola, Sør-Europas største innlandsøy, mens den mindre Idrosjøen i det østlige foralpin-landet regnes som et rolig alternativ til de store naboene. Også den østlige delen av Lago Maggiore, med Angera og Luino, ligger i Lombardia, mens den vestlige delen tilhører Piemonte.
Bergamo, Brescia, Mantova og de øvrige byene
De øvrige byene i regionen har hver sin særegne identitet. Bergamo består av den middelalderske Città Alta ovenfor åsene og den lavere liggende Città Bassa. Byens venetianske murer er på UNESCOs verdensarvliste. Brescia var sammen med Bergamo italiensk kulturhovedstad i 2023, og her finnes det romerske Capitolium og museumsanlegget Santa Giulia og San Salvatore, også dette på verdensarvlisten. Mantova i sørøst er, sammen med Sabbioneta, på UNESCOs verdensarvliste og huser Gonzagaenes Palazzo Ducale med Mantegnas fresker samt Palazzo Te av Giulio Romano. Pavia i sør er hjemsted for et av Europas eldste universiteter, og om lag åtte kilometer nord for byen ligger Certosa di Pavia fra 1300-tallet. Cremona er verdens sentrum for fiolinbygging, knyttet til Amati, Stradivari og Guarneri, og er siden 2012 på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Sondrio er porten til Valtellina, mens Lecco ligger ved sørenden av Comosjøen i skyggen av Grignene.
Ti UNESCO-verdensarvsteder
Lombardia har ti UNESCO-verdensarvsteder, og ifølge Regione Lombardia er dette det høyeste antallet blant alle italienske regioner. Først ut kom i 1979 helleristningene i Val Camonica med over 140.000 forhistoriske innskjæringer, som Italias aller første UNESCO-sted. I 1980 fulgte Siste nattverd Leonardo da Vincis i refektoriet i Santa Maria delle Grazie, 1995 den industrielle arbeiderbyen Crespi d'Adda ved Bergamo. I 2003 kom Sacri Monti ved Ossuccio og Varese til, i 2008 Mantova og Sabbioneta samt den rhätiske jernbanen mellom Tirano og St. Moritz, i 2010 Monte San Giorgio ved grensen til Ticino. I 2011 fulgte de prehistoriske pålbyggene på ti lombardiske steder og langobardiske steder i Brescia og Castelseprio. I 2017 ble de venetianske bymurene i Bergamo tatt inn i den serielle verdensarvstaden «Opere di difesa veneziane». I tillegg representerer fiolinfremstillingen i Cremona en posisjon på UNESCOs liste over immateriell kulturarv.
Kjøkken: Risotto, Ossobuco, Pizzoccheri og Panettone
Det kjøkkenet i Lombardia er smørrikt, risbasert og ostetungt, betydelig mer alpint enn det mediterrane kjøkkenet i sør. Det Risotto alla milanese med safran er blant Italias mest kjente risretter, og Cotoletta alla milanese er Lombardias versjon av Wiener schnitzel. Ossobuco, kalveskank i tverrsnitt med gremolata, kombineres gjerne med risottoen. Cassoeula av savoykål og svinekjøtt er den klassiske vinterretten, mens Pizzoccheri fra Veltlin samler bokhvetepasta med poteter, savoykål og ost. Bresaola della Valtellina IGP er lufttørket okseskink fra alpedaler, og Salame di Varzi DOP kommer fra provinsen Pavia. Av oster leverer Lombardia Grana Padano DOP, Gorgonzola DOP (i fellesskap med Piemonte) og Taleggio DOP fra Val Taleggio ved Bergamo. Panettone fra Milano er den italienske juletradisjonen fremfor noen og har gjort det italienske festbordet kjent over hele verden.
Vin: Franciacorta, Valtellina og Oltrepò Pavese
Når det gjelder vin, tilbyr Lombardia tre svært ulike profiler. Franciacorta DOCG fra provinsen Brescia er Italias klassiske musserende vin etter méthode champenoise med flaskefermentering, DOCG siden 1995. De viktigste druesortene er Chardonnay, Pinot Nero og Pinot Bianco. I Veltlin produserer Nebbiolo under det lokale navnet Chiavennasca Valtellina Superiore DOCG, og som tørket utgave Sforzato di Valtellina DOCG med høyere alkoholinnhold. Oltrepò Pavese sør for Pavia er verdens tredje største dyrkingsområde for Pinot Nero og samtidig produsent av Oltrepò Pavese Metodo Classico DOCG. I tillegg kommer Moscato di Scanzo DOCG fra en mikroappellasjon ved Bergamo, og ved Gardasjøens søndre bredd Lugana DOC i grenseområdet mot Veneto.
Reise og turisme
Med flyplassene Malpensa, Linate og Bergamo Orio al Serio er Milano Italias travleste storbyregion for flytrafikk. Malpensa regnes som en av landets to største flyplasser, ved siden av Roma-Fiumicino. Bergamo Orio al Serio er Italias sentrale lavprisknutepunkt. Reisende med tog når byen via hovedstasjonen Milano Centrale, et av de viktigste knutepunktene i det italienske høyhastighetsnettverket, med avganger med Trenitalia og Italo til Torino, Venezia, Bologna, Firenze, Roma og Napoli. Med bil går A1 Autostrada del Sole sydover, A4 Serenissima mot Verona og Venezia, A8 Autostrada dei Laghi mot Varese og A9 mot Como og videre til den sveitsiske grensen. I Milano gjelder Area C, en av Italias strengeste miljøsoner. Bilister bør sette seg inn i adgangsreglene før avreise. Rundt innsjøene og i Veltlins alper er leiebil den mest fleksible løsningen.
