Vi var i Bolognaen sommer, midt i en av de hetebølgene der steinen under føttene nesten ser ut til å smelte. Og der sto vi plutselig på Piazza Maggiore – byens hovedtorg, som bærer hele historien i seg. Det oppsto ikke tilfeldig: Allerede tidlig på 1200-tallet vokste Bologna raskt, takket være universitetet, handelen og håndverkene.
Den gang ble byen styrt av konsuler og senere av såkalte Podestà, fremmede administratorer som ble valgt for å holde maktkampene mellom de lokale adelsslektene i sjakk. Det var de som begynte å kjøpe opp hus og rydde plass for å anlegge et stort sentralt torg, et sted der livet pulserte, markeder ble holdt og folk samlet seg. Slik oppsto Piazza Maggiore – «den store plassen».
Mektige familier og pavelig styre
I de følgende århundrene var det ulike krefter som preget utviklingen. Først kommunen og mektige familier som Bentivoglio, som de facto kontrollerte byen på 1400-tallet. Senere overtok pavene makten: I 1506 innlemmet pave Julius II. Bologna i kirkestaten, og helt frem til 1800-tallet forble byen, med korte avbrudd, under romersk kontroll.
Det merkes den dag i dag: Basilica di San Petronio skulle egentlig bli Europas største kirke, til og med større enn Peterskirken i Roma. Men pavene lot byggeprosjektet stanse, og derfor er fasaden fremdeles uferdig, noe som gir den en helt særegen sjarm.
Bygninger som forteller historier
Rundt torget reiser det seg bygninger som vitner om denne makten og historien. Den Palazzo d'Accursio var en gang rådhuset og huser i dag et bibliotek og et museum. I gårdsplassen der tok vi et bilde, mellom murer som har opplevd mange herskere og maktskifter. Den Palazzo dei Notai minner om den tiden da notarene hadde enorm innflytelse. Den Palazzo del Podestà representerer epoken med fremmede byforvaltere. Og Palazzo dei Banchi, bygget på 1500-tallet, viser hvor viktig handel og bankvirksomhet var for Bologna.
En usedvanlig levende plass
I dag er Piazza Maggiore mye mer enn historie: Den er møtested, konsertscene, festivalområde og om sommeren til og med en utendørs kinoplass. Man kan bare sette seg på steintrappene, se på folk og kjenne at Bologna ikke er et museum, men en levende by som tar vare på arven sin og samtidig puster i nuet. Og vil man gå enda dypere, kan man stikke innom det nærliggende Biblioteca Salaborsa: Under glassgulvet kan man se ekte romerske ruiner, som en historisk matrjosjka.
