Den som går inn i en supermarked i Italia, for eksempel i en filial av Conad, Coop eller Esselunga, opplever ved første øyekast lite overraskende. Handlevogner, lysrør, kassekøer og den kjente logikken i hyllene. Likevel merker man raskt at en del ting er sortert annerledes her. Det begynner allerede med tomatsausen: der det i Tyskland kanskje står to eller tre varianter, breder det seg i Italia ut et helt hylleparti med Passata, Pelati, Datterini, San Marzano, med eller uten basilikum, på glass eller boks.
Ved disken: ta et nummer og vent
En artikkel på Italy Segreta beskriver dette treffende som «et stille kart over Italia i sausform». Rett ved siden av stable pastapakker i alle tenkelige former, fra lange, flate Pappardelle via spiralformede Fusilli til regionale spesialsorter. Pasta er ikke et tilbehørsprodukt her, men en liten vitenskap.
Ved ferskvarediskene blir forskjellen enda tydeligere. I mange større supermarkeder trekker man en nummerlapp, venter til ens eget tall lyser opp, og observerer i mellomtiden hvordan Prosciutto skjæres papiртыnt. De ansatte ved disken er oppmerksomme, vennlige og har som regel et raskt råd å gi.
Den som står der for første gang, hører ofte setningen «Un etto?», det vil si rundt hundre gram, og lærer at kjøttpålegg og ost nesten alltid bestilles etter vekt her. Som det heter på Rick Steves' reiseforum : «It's easy once you know your etti.» En liten forskjell i prosedyren, men den forteller mye om italiensk hverdagskultur . Tid spiller en mindre rolle, og en vennlig samtale hører naturlig med.
Stort utvalg, men nesten ingen filterkaffe i hyllene
Den som beveger seg gjennom hyllene, oppdager enda flere særtrekk. Filterkaffe er så godt som ukjent, i stedet er hyllene fulle av espressoblander for moka-kanner og maskiner. I kjøledisken finner man verken kefir eller kvarg, men derimot Ricotta, Mascarpone og kremete ferskostsvarianter som viser at italienske meieriprodukter i større grad er beregnet på desserter eller pastafylling. Frokosten er søtere, hele hyllerekkер er viet «biscotti» og «merendine», ferdigpakkede småkaker som i Italia hører til morgenkaffen.
I frysedisken finnes det pizza, men også Arancini og Focacce, typiske snacks som har beholdt sin regionale karakter. Vann sorteres etter kullsyregrad, vin er hverdagsvare, ikke noe spesielt produkt. Og den som er interessert i olivenolje, kan bruke timevis på å sammenligne etiketter: Liguria, Apulia, Sicilia, hver olje med sin egen karakter.
Supermarkedene er ofte preget av et dypt regionalt utvalg
Også The Tuscan Mom påpeker at italienske supermarkeder er moderne organisert, men at utvalget er sterkt regionalt forankret. Sortimentet speiler ikke det globale merket, men den lokale smaken. Ved siden av industriell pasta ligger gjerne en liten, håndlaget sort fra regionen, og ved siden av kjente kaffеmerker finner man lokale brennerier. Selv vinавделingen føles tidvis som en vandring gjennom landet.
Å handle i Italia er ingen turistattraksjon, men en del av dagliglivet. Den som åpner seg for det, får et lite innblikk i landets rytme og preferanser. Det er de uanselige forskjellene som vekker nysgjerrighet: disken med nummerlapp, mangfoldet av pasta, Ricottaen i kjøledisken. En tur gjennom supermarkedet viser at man ikke bare lærer Italia å kjenne på Trattorier og torg, men også mellom Passata, Pecorino og en god liter vin.
