Da vi var i Roma sommeren 2022, støtte vi på et bilde som oppsummerte den daværende mobilitetssituasjonen i Italia på en treffende måte: Taxi-sjåførene streiktet i dagevis. Som protest mot Uber og andre digitale tjenester, som bransjen oppfattet som en eksistensiell trussel. For besøkende betydde dette paradoksalt nok at i stedet for å ta en romersk taxi som vanlig, var ofte Uber det eneste alternativet. Altså nettopp den tjenesten sjåførene protesterte mot. Uber-turene vi benyttet oss av i denne perioden, var pålitelige og komfortable, men merkbart dyrere enn en vanlig taxi. Byen var full av folk, temperaturene høye, og Uber ble ufrivillig sin egen beste reklame.
Taxi-streik og demonstrasjon i Roma for to år siden
Ett år senere, sommeren 2023, var vi igjen i Roma og situasjonen hadde endret seg merkbart. Streiken hadde satt spor, ikke bare i gatene, men i hele debatten om mobilitet. Samarbeidet mellom Uber og italienske taxiforbund var kommet i gang. I appen kunne man plutselig bestille vanlige taxier, tydelig merket som sådanne og klart rimeligere enn premiumturene med NCC-sjåfører ("Noleggio Con Conducente": leiebil med sjåfør). Det som ett år tidligere hadde fremstått som en uoverstigelig konflikt , hadde nå blitt en pragmatisk blanding: Den tradisjonelle taxibransjen besto, men åpnet seg for første gang forsiktig mot den digitale sfæren.
Deine Meinung
Wie kommst du in italienischen Städten voran?
Eine Antwort auswählen — das Ergebnis erscheint sofort.
Det kanskje tydeligste inntrykket av dette nye, hybride systemet fikk vi imidlertid ikke før sommeren 2025 i Bologna. Der var taxi-alternativet i appen ikke tilgjengelig, men til gjengjeld var Uber-kjøretøyene desto mer imponerende. Da sjåføren vår ankom i en plettfri, splitter ny Tesla, elegant kledd i mørk dress, sto det klart: I enkelte byer posisjonerer Uber seg i Italia nå mer som en premiumtjeneste enn som hverdagstransport. Turen var behagelig, profesjonell og merkbart dyrere. Nettopp denne kontrasten kjennetegner situasjonen i dag: Italia tilbyr ikke ett enhetlig system, men et lappeteppe av tradisjon, regulering og digital modernisering.
Roma: Uber Taxi som supplement til det eksisterende systemet
Hvordan dette lappeteppet ser ut i praksis, kommer frem når man ser på andre byer. Milano har for eksempel blitt et slags utstillingsvindu for den nye mobiliteten: Her er både Uber Black og Uber Taxi tilgjengelig, og appen er til stede i flere byer i Italia , blant annet Roma, Napoli, Palermo og Cagliari. Mens Uber Taxi i Roma fungerer som et supplement til det eksisterende System forstås, ble tjenesten tidlig innført i Napoli og har bidratt til å avlaste de notorisk knappe kapasitetene noe. Samtidig forblir antallet kjøretøy begrenset, ettersom det fortsatt bare er profesjonelle, lisensierte sjåfører som slipper til.
Parallelt har det etablert seg flere plattformer i andre markeder. Europas største taxi-app Free Now er nå til stede i flere italienske storbyer, blant annet Roma, Milano og Napoli. Der bestiller man heller ikke private sjåfører, men vanlige taxier eller lisensierte leiebiler, men tilgangen skjer via et moderne grensesnitt med fastprisalternativer og digitale kvitteringer. For brukerne betyr det at man ikke lenger bare velger mellom taxi eller Uber, men mellom ulike apper som alle benytter seg av de samme yrkesgruppene: kommunalt lisensierte taxisjåfører og NCC-sjåfører.
Uber kom til det italienske markedet i 2013
At det italienske taxisystemet lenge fungerte som et lukket system, er én forklaring på disse særtrekkene. Lisenser er knappe, strengt regulert og har i mange byer vært uendret i tiår. Særlig i storbyer som Roma har dette ført til kronisk kapasitetsmangel, som i høysesongen eller ved store arrangementer jevnlig skapte frustrasjon hos turister og fastboende. Nærmeste ledige bil var ofte langt unna, og kravene om reform ble stadig høyere.
Da Uber kom til det italienske markedet i 2013, støtte to verdener sammen. Italienske taxiforbund så prinsippene for sitt yrke truet. I motsetning til i andre land lyktes det aldri å etablere en UberX-modell her: Italiensk lov tillater bare profesjonelle, lisensierte sjåfører å drive persontransport. Uber i Italia besto derfor fra starten av NCC-sjåfører, sjåførlignende fagfolk hvis tjenester var høyverdige, men kostbare. Det fritt regulerte markedet som Uber innførte i andre land, uteble i Italia.
1.000 nye taxilisenser i Roma
De siste årene har det imidlertid skjedd bevegelse i disse strukturene. Presset fra digitalisering, forventningene fra internasjonale besøkende og et bytrafikkssystem med stort behov for modernisering fikk også politikerne til å reagere. I Roma kunngjorde ordføreren i 2024 for første gang på tiår utstedelse av nye lisenser: 1.000 nye taxilisenser og ytterligere tillatelser for NCC-kjøretøy skal dempe den kroniske knappheten. Samtidig ble markedet stadig mer profesjonalisert: Taxiforbund og Uber fant måter å samarbeide på, i stedet for å stå mot hverandre.
Resultatet er et system som ikke har endret seg radikalt, men som gradvis tilpasser seg. I noen byer, som Roma, eksisterer det i dag en bemerkelsesverdig sameksistens: rimelige taxiturer via Uber-appen på den ene siden, dyre premiumturer på den andre. I andre byer, som Bologna, dominerer fortsatt det eksklusive NCC-tilbudet, som teknisk sett kjører under Uber-merket, men minner mer om en limousineservice. Imellom finner vi steder der Uber Taxi nylig har blitt tilgjengelig, og appen oppfattes nesten som et symbol på overgangen til en ny mobilitetstidsalder der Uber Taxi er offisielt tilgjengelig, som i Roma, Milano, Napoli eller Palermo.
En ny form for fleksibilitet for reisende
For reisende betyr dette en ny form for fleksibilitet: den som vil spare penger, velger taxi i appen; den som setter pris på komfort eller reiser på uvanlige tidspunkter, finner et pålitelig, om enn dyrere tilbud hos NCC-sjåfører via Uber. Og for Italia selv symboliserer denne utviklingen at tradisjon og modernisering ikke trenger å utelukke hverandre, så lenge begge parter er villige til å bevege seg.
