Bare noen få sanger klarer å overleve tiår, forbinde generasjoner og bygge bro mellom kulturer, og «Volare» hører uten tvil til dem. Nesten alle kjenner den fengende melodien som begynner med det markante «Volare, oh oh…». Men bak den livlige øremarken skjuler det seg en fascinerende historie fra midten av 1900-tallet, som går langt utover et enkelt popfenomen.
«Volare»: Fødselen til en verdenshit
Sangens egentlige tittel er «Nel blu dipinto di blu» (på norsk «I det blå, malt i blått») og ble komponert i 1958 av den italienske sangeren Domenico Modugno. Sangteksten er skrevet av Franco Migliacci, inspirert av et surrealistisk maleri av Marc Chagall. Sangens drømmeaktige billedspråk er uvanlig poetisk: den forteller om en mann som drømmer om å fly opp i den blå himmelen, en metafor for frihet, lengsel og det å slippe taket i jordiske bekymringer.
Gjennombrudd på Sanremo-festivalen
«Volare» fikk sin første store scene på Festival di Sanremo i 1958, Italias viktigste musikkonkurranse. Modugno opptrådte med vidåpne armer, nesten som en fugl i flukt, og sang med en innlevelse som umiddelbart rev publikum med seg. Han vant konkurransen! Og det var bare begynnelsen.
Samme år representerte Modugno Italia i Eurovision Song Contest. Selv om han bare kom på tredjeplass der, ble sangen en enorm suksess internasjonalt.
Et globalt fenomen den dag i dag
«Volare» ble en hit over hele verden, særlig i USA. Der lå versjonen med den engelske tittelen «Volare» på førsteplass på Billboard-listen i åtte uker. I 1958 vant sangen til og med to Grammy Awards , som Song of the Year og Record of the Year. Den er til dags dato den eneste ikke-engelskspråklige sangen som har klart det.
Suksessen førte til utallige coverversjoner: fra Dean Martin via Louis Armstrong til Gipsy Kings, som i 1989 ga ut en rytmisk flamenco-versjon som på sin side ble en global hit.
Hvorfor «Volare» er tidløs
Hva gjør «Volare» så spesiell? Dels er det kombinasjonen av en lett melodi og en dyptgripende, nesten mystisk poesi. Dels formidler sangen en universell følelse: drømmen om å fly, om å komme seg unna, om å være fri. I en verden som stadig forandrer seg, forblir denne lengselen den samme, og dermed også sangens relevans.
Dessuten er «Volare» mer enn et musikalsk verk: den er et stykke italiensk kulturhistorie, et symbol på livsglede og mediterran letthet.
En sang som aldri lander
I dag, mer enn 65 år etter utgivelsen, blir «Volare» fortsatt i bryllup, på fester og på fotballstadioner sunget. Den hører til popkulturen, i likhet med «Yesterday» eller «Imagine», men med sitt eget søreuropeiske preg. «Volare», det er ikke bare en sang. Det er en følelse, en drøm, et vingeslag mot himmelen.
